Forskning på angst og depresjon blant barn og unge – hva synes de selv er viktig?

Nett COLOURBOX33393905

- Forskere bør lytte til hva barn og unge vil ha kunnskap om når de planlegger nye studier. Barn og unge som opplever angst eller depresjon er kanskje ikke mest opptatt av reduksjon i symptomer. For dem kan god fungering i hverdagen eller det å ha gode venner bety mest.

Dette sier Brynhildur Axelsdóttir, som er en av forfatterne i en nylig publisert studie der barn og unge blir spurt om hva de mener det er viktig å forske på. De forsøkte å finne ut hva de unge selv og klinikerne som jobber med dem faktisk ønsker å vite mer om.

- I studien vår spurte vi barn og unge med angst og eller depresjon, deres foreldre og klinikere som jobber i spesialisthelsetjenesten (BUP) og kommunale helsetjenester om hva de synes er viktigst å undersøke i fremtidig forskning. Svarene deres har identifisert kunnskapshull, det vil si noe det mangler forskning på. Når forskere vurderer effektene av behandlinger bør de først identifisere kunnskapshull på området. Studien vår kan derfor være et startsted for ny forskning, sier Axelsdóttir.

Hun mener slike nye evalueringer bør ta med perspektivene til pasienter, klinikere og omsorgspersoner for å sikre relevans i praksis.

Tretrinnsmetode for å finne svar

I studien benyttet forfatterne en fremgangsmåte med tre trinn, inspirert av en metode utviklet av James Lind Alliance. Axelsdóttir og hennes kolleger brukte denne metodikken til å kartlegge hvilke forskningsspørsmål som er viktige for pasienter, pårørende og klinikere. Denne måten å jobbe på er i tråd med kunnskapsbasert praksis, hvor et av hovedmålene er å sikre brukermedvirkning. Resultatene kan påvirke forskningsagendaen, og skal til syvende og sist komme barn og unge som lider av angst eller depresjon til gode.

- Først gjorde vi en dokumentanalyse, og gjennom denne identifiserte vi hvilke behandlinger og behandlingseffekter som det allerede er forsket på. Dette gjorde vi for å kartlegge hva det allerede er gitt svar på gjennom forskning, og for å sikre at vi avdekket kunnskapshull, forteller Axelsdóttir.

Brynhildur Axelsdóttir er seniorrådgiver hos RBUP

Videre ble det sendt ut en spørreundersøkelse til barn og ungdom med depresjon eller angst, deres omsorgsgivere og klinikere. Her skulle de foreslå behandlinger og utfall som var viktige for dem.

- Vi fikk over 1200 ulike forslag fra over 600 respondenter. Forslagene fra spørreundersøkelsen ble videre sendt til en gruppe deltakere som vi rekrutterte til en prioriteringsworkshop. Dette var ungdom som jobber i Mental Helse Ungdom, og klinikere som jobber i ulike tjenester i psykisk helsevern for barn og unge, forteller hun.

Disse deltakerne deltok i to separate prioriteringsworkshoper, en for ungdom og en for klinikere. Underveis i workshopene valgte de ut og prioriterte først individuelt blant forslagene som var kommet inn. Deretter måtte de sammen bli enige om en «Topp 10»-liste av prioriterte forslag over behandlinger og behandlingseffekter. Til slutt var resultatet fire uavhengige «Topp 10»-prioriteringslister.

- Vi fulgte en metode som skal sørge for en rettferdig diskusjonsprosess, der alle kommer til orde. Og det er viktig å poengtere at resultatene fra disse verkstedene kunne ha blitt annerledes med andre deltakere, sier Axelsdóttir.


- Vi fulgte en metode som skal sørge for en rettferdig diskusjonsprosess, der alle kommer til orde. Og det er viktig å poengtere at resultatene fra disse verkstedene kunne ha blitt annerledes med andre deltakere
Brynhildur Axelsdóttir

Viktigst å fungere i dagliglivet

- Både klinikerne og ungdommene mente at det å fungere i dagliglivet og i familien var avgjørende. Begge grupper rangerte det på sine «Topp 10»-lister over hva som var viktigst å undersøke. Klinikerne rangerte familie- og foreldrebaserte tiltak som sin topp-prioritet både for angst- og depresjonstilstander, mens ungdommen rangerte det som sin topp-prioritet for behandling av angst.

Resultatet viste også andre samsvarende prioriteringer som var av stor betydning for både klinikere og ungdom, som økt samarbeid mellom psykisk helsevern og skole, og tverrfaglig samarbeid mellom profesjonene som behandler ungdommene.

- I tillegg var enkel tilgang til behandling en av de viktigste prioritetene hos de unge, sier Axelsdóttir.

Klinikerne la vekt på behandlinger som styrker miljøet rundt ungdommen. Skolebaserte terapier, skolefungering og tilgang til skolepsykolog var blant disse. Ungdommen så ut å ha et større behov for behandlinger som danner relasjoner, resiliensgrupper (grupper for å bygge opp psykologisk motstandskraft/robushet hos hver enkelt) og livsmestringsstrategier, noe som ikke er nevnt i det hele tatt i klinikernes liste.

- Det kan synes som klinikerne framhever konteksten ungdommen er i som viktigere enn ungdommene selv, mens ungdommen i større grad vektlegger personlige mestringsevner, som tro på seg selv og motstandskraft. Denne forskjellen kan muligens fortelle oss at kontekstuelle faktorer (venner, skole eller frafall fra skolen) anses som mindre viktige for individer som sliter med psykiske helseutfordringer, og at indre personlig vekst og mestring er nøkkelfaktorer for de unge, mener Axelsdóttir.

Ulike innfallsvinkler

Ungdommene var alene om å ha forslag til terapi for transpersoner, og spesielt la de vekt på dette når det gjelder angstproblematikk. Dette kan ha å gjøre med en generasjonsforskjell når det kommer til oppmerksomhet rundt kjønnsidentitet og behovet for å takle slike problemstillinger.

Det som kom fram av andre viktige fellesforslag var langtidsoppfølging av tiltak, og det å se på behandlingstilfredshet og brukerinvolvering.

- Det er imidlertid verdt å merke seg at det som var viktigst for ungdommene å forske på, var utvikling av personlige egenskaper. Dette gjaldt både for angst og depresjon. De la stor vekt på motstandskraft, tro på seg selv, livsmestring, identitet, dagliglivsfunksjon og tillit til andre mennesker.

Håpet er at resultatene med disse fire topp ti listene kan være med på å påvirke hvilke behandlinger og utfall som settes på fremtidig forskningsagenda, slik at barn og unge og klinikere får svar på noe av det som de faktisk mener at det er viktig å finne ut av.

Axelsdóttir B, Eidet LM, Thoner R, Biedilæ S, Borren I, Elvsåshagen M, Ludvigsen KH and Dahlgren A. Research in child and adolescent anxiety and depression: treatment uncertainties prioritised by youth and professionals. F1000Research 2022, 10:1221 https://doi.org/10.12688/f1000research.74205.2


FAKTA OM METODEN:

James Lind Alliance er et britisk ideelt initiativ som har utviklet en systematisk metode hvor pasienter, pårørende og helsepersonell blir involverte gjennom hele forskningsprosessen i et likeverdig partnerskap (priority setting partnership) hvor de sammen skal identifisere fremtidige forskningsspørsmål, som til slutt ender i en prioritert topp 10-liste