Små barnehagebarn og stress
Som del av en forskergruppe ved RKBU Midt-Norge, NTNU, RBUP Øst og Sør og Universitetet i Oslo har jeg vært med på å gjennomføre den første norske studien av stress blant små barn i norske barnehager. Siden våre funn ble publisert har det vært en del debatt om implikasjonen av funnene.
Av May Britt Drugli, professor i pedagogikk, RKBU Midt-Norge
Kort oppsummert omhandlet vår studie måling av kortisol hjemme og i barnehagen hos 112 små barn, 5–6 måneder etter at de begynte i barnehagen. Når man undersøker kortisol hos store grupper, vil nivået være høyest om morgenen og vise en synkende tendens gjennom dagen. I vår studie ble kortisolnivået målt kl. 10.00 om morgenen og kl. 15.00 om ettermiddagen. Vi fant at barna hadde likt nivå av kortisol om morgenen, men at nivået økte gjennom barnehagedagen. Vi fant videre at økningen var størst hos de barna som hadde de lengste barnehagedagene, det vil si åtte timer eller mer, mens barn som var sju timer eller mindre i barnehagen hadde en flat kurve. De dagene barna var hjemme sank kortisolnivået gjennom dagen. Det understrekes at barnas nivå av kortisol på ettermiddagen i barnehagen kun var litt høyere enn kortisolnivået hjemme.
Les: Forhøyet stressnivå hos de yngste norske barnehagebarna (NTNU)
Tre typer stress
Det er vanlig å snakke om tre typer stress: Toksisk stress, som innebærer en vedvarende aktivering av kroppens stressrespons-system som følge av alvorlige hendelser, for eksempel omsorgssvikt, og der barnet ikke får hjelp til å takle det som er vanskelig. Tolerabelt stress innebærer stressresponser som kunne fått negative konsekvenser, men som fordi de bare er til stede over en begrenset tid likevel ikke får det. For barn vil tilstedeværelsen av støttende voksne, som er sensitive overfor barnets signaler og som hjelper barnet med å takle det som er krevende, være en viktig faktor. Positivt stress innebærer kortvarige og moderate stressresponser. Positivt stress er en viktig og normal del av barns utvikling. Det fører til at barnet kan lære å takle motgang og problemer.
Les: Barn blir stressa av lange barnehagedager (NRK)
Barnets biologi trer frem
I internasjonal barnehageforskning har stress vært mye undersøkt. Det foreligger imidlertid relativt få studier av ett- og toåringer. Det er flere årsaker til denne interessen for barns stressnivå i barnehagen. Den viktigste er at det er godt dokumentert at såkalt ”toksisk stress” viser sammenheng med negative effekter for barn, blant annet når det gjelder immunforsvar, læring og psykisk helse. Mange har derfor ønsket å undersøke hvor høyt stressnivået i barnehagen faktisk er. En annen årsak til bruk av kortisolmålinger er at man har funnet at det ikke er mulig på en sikker måte atferdsmessig å observere barns stressnivå. Det å ta spyttprøver og deretter analysere kortisolnivået, er derfor en måte å la barnets biologi tre frem i forskningen på, uten tolkninger fra de voksnes side. I tyske studier er det for eksempel funnet at noen små barn som gråter mye når foreldrene går fra barnehagen, og som man derfor lett tolker til å være stresset, kan ha et lavt kortisolnivå. Mens noen av de barna som er rolige og ikke viser negative reaksjoner, likevel kan ha et høyt kortisolnivå og derfor trenger trøst og støtte selv om det ikke ser slik ut.
Trenger mer forskningsbasert kunnskap
Etter at vår artikkel ble publisert, synes flere aktører å ha hatt et behov for å definere det stressnivået vi har funnet i barnehagen enten for å være ”farlig” eller ”positivt”. Disse tolkningene må stå for den enkeltes regning. Innen barnehageforskningen er det i dag enighet om at man ikke vet effektene av et noe forhøyet nivå av kortisol i barnehagen. Det foreligger ingen studier som har undersøkt dette over tid. Vi kan tro og håpe det er snakk om positivt stress, men vi vet det ennå ikke. Videre trengs det langt flere og større studier for å undersøke om tidlig barnehagestress virker ulikt for barn med forskjellig grad av sårbarhet. Til mer forskningsbasert kunnskap vi får om små barn i barnehage, til bedre i stand blir vi til å gi barna den støtten de trenger både i barnehagen og hjemme.
Hva personale og foreldre kan gjøre
Vi mener det mest interessante funnet i vår studie er at det synes å være en forskjell mellom barn med lange og korte barnehagedager. Inntil vi vet mer om hva forhøyet kortisol i barnehagen faktisk betyr, mener vi debatten bør handle om hva personale og foreldre kan gjøre for å støtte dem både i løpet av barnehagedagen og hjemme om ettermiddagen.
Mange barnehageansatte har kontaktet oss og sier at de har et forbedringspotensial når det gjelder barnehagens ettermiddagsrutiner, som for eksempel å ha flere på jobb på slutten av dagen, slik at de barna som skal være lenge får god omsorg mens andre barn blir hentet. Foreldrene er imidlertid de som betyr aller mest for barna. Det at foreldrene tar seg tid til rolig samvær, kontakt og samspill etter endt barnehagedag er derfor kanskje det små barnehagebarn trenger aller mest.
Dette blogginnlegget er en bearbeidet versjon av en kronikk som ble publisert i Klassekampen 18.02.2017.
