Hvorfor er de 1001 første dager viktige?
Perioden fra unnfangelse til barnet fyller 2 år regnes som den viktigste tiden for utvikling i et barns liv, mer enn noen annen periode i livet. Faktisk, ved to års alder, er et barns hjerne allerede 80 % utviklet, og har dannet rundt én million nye forbindelser hvert sekund.
Denne perioden er av stor betydning for barnets psykiske og fysiske helse. Barnehjernens utvikling bygger dels på modning og dels på de erfaringene barnet gjør i møte med sine omsorgspersoner og den konteksten familien lever i. Det er spesielt de områdene i hjernen som har med læring, språk og følelsesregulering å gjøre, som er sentrale for god psykisk helse og utvikling.
Forskning viser at opplevelser og omsorg i denne perioden legger fundamentet for senere helse, kognitive evner og sosiale ferdigheter.
Det er i denne perioden grunnlaget legges for å lære å stole på, elske og kjenne medfølelse for sine medmennesker. Barnet lærer å forstå og håndtere følelsene sine, slik at det kan etablere gode relasjoner til andre i fremtiden. Dette kan oppsummeres slik:
- Hjernen utvikles eksplosivt i denne perioden og formes av både biologi og erfaringer. Hjernen etablerer grunnleggende “arkitektur” for tenkning, følelser og relasjoner. Tidlige erfaringer påvirker langvarige kognitive og emosjonelle ferdigheter.
- Ernæring, stress, søvn og miljøpåvirkninger i svangerskap og tidlig barndom kan “sette seg” biologisk (epigenetisk) og påvirke helse videre i livet. Responsivitet, emosjonell tilgjengelighet, trygghet, og reguleringsstøtte fra omsorgsmiljøet er avgjørende for hvordan hjernens struktur og funksjon dannes
- Sensitive og responsive foreldre gir barnet reguleringsstøtte i form av hjelp med søvn, følelser, stress og atferd.
- Dette utvikler barnets selvregulering, som igjen predikerer læring, sosial fungering og psykisk helse senere i livet.
- Trygg, responsiv omsorg hjelper barnet å regulere stress og følelser, og legger grunnlag for psykisk helse, relasjoner og læring. Vedvarende stress i form av vold, rus, psykiske lidelser hos foreldre, fattigdom eller utrygg omsorg kan føre til kronisk aktivering av stress-systemet. Foreldres fysiske og psykiske helse, økonomi, bolig og arbeidsvilkår påvirker direkte barnets utviklingsmiljø. Sosiale forskjeller oppstår tidlig; universelle tjenester kombinert med målrettet støtte gir best effekt.
- Dette øker risikoen for senere somatiske og psykiske vansker.
Evnen til å uttrykke følelser, forstå andre og etablere stabile relasjoner utvikles i et samspill mellom kognitive og relasjonelle erfaringer. Språk og sosiale ferdigheter: Tidlig samspill, lek og språkstimulering bygger ferdigheter som er avgjørende for skolegang og deltakelse. Barnets sosiale kompetanse utvikles på bakgrunn av erfaringer og læring i tidlige samspill.
- Økonomiske analyser (Heckman) viser at investeringer i de første leveårene gir størst avkastning og har høy samfunnsnytte.
- Forebygging er mer effektivt enn reparasjon av senere problemer. Tidlig innsats gir store livsløpsgevinster og er kostnadseffektivt sammenlignet med sen reparasjon.
Strategidokumentet peker på flere grupper små barn i behov for tidlig innsats:
- Barn som er pårørende til psykisk syke/rusavhengige foreldre
- Ekstremt premature barn
- Barn utsatt for vold
- Barn som lever i fattigdom
- Barn i minoritetsfamilier eller flyktningfamilier
- Barn under barnevernsoppfølging
- Barn av foreldre med kognitive funksjonsnedsettelser.
Viktige fokusområder for innsats i hjelpetjenestene
Graviditet og fødsel innebærer at man blir foreldre og utvider familien med et nytt barn. Dette er en viktig livshendelse som involverer ikke bare den gravide, men også partner, øvrig familie og tjenestene som bør tilbys til familien gjennom prosessen.
I de fleste kulturer blir graviditet og fødsel sett på som gledelige begivenheter. Å bli foreldre er en overveldende opplevelse for både mor og far, fylt av glede og forventninger, men også bekymringer. Graviditeten og fødselen av det første barnet er en sentral og viktig overgangsperiode i livet.
Overgangsperioder innebærer mulighet for utvikling og vekst, og motivasjonen for å bli en god forelder er ofte på sitt sterkeste nettopp i denne fasen. Et nytt barn fører med seg nye følelser, tanker og forventninger. For de fleste førstegangsforeldre er det knyttet stor spenning til det som venter. Det er vanlig å både glede seg og grue seg, spesielt når fødselen nærmer seg. Har man barn fra før, kan et nytt familiemedlem likevel oppleves som en stor omveltning. Hver graviditet og hver fødsel bringer med seg sin egen unike overgang og tilpasning.
For å støtte foreldre i denne omveltningen er det flere handlingspunkter som er relevant for norske tjenester. Nedenfor følger et sett med anbefalinger basert på sped- og småbarnsstrategien våre kunnskapssentre (RBUP/RKBU) har utviklet.
- Fremme sensitivt samspill og foreldres kapasitet til å mentalisere barnet og tilby tilstrekkelig reguleringsstøtte. Kvaliteten på samspillet mellom barnet og nære omsorgspersoner er sentralt for barnets kognitive, emosjonelle og sosiale utvikling.
- Utvikle og ta i bruk tiltak som har dokumentert effekt på foreldre–barn-interaksjonen. Relevante tjenester bør tilbys opplæring i samspillsobservasjonsmetoder, inkl. veiledning på samspill, da dette er viktige verktøy i møte med barn og foreldre. Tjenestene bør også kunne tilby foreldrestøtte i form av foreldreveiledningsprogrammer som fremmer sensitiv og responsiv omsorg.
- Far- og medforelder bør inkluderes i alle tjenester. Det bør også være fleksible tider og språktilpasset informasjon.
- Tilby lavterskelkurs og hjemmebaserte programmer for familier med ekstra behov, samt støtte ved prematuritet, tvillingfødsel eller medisinske risikofaktorer.
- Anbefalt å bruke tiltak med kjent kvalitet og effekt (se Ungsinn, PsykTestBarn og Tiltakshåndboka).
Systematisk kartlegging av:
- Barnets utvikling (motorikk, språk, kognitivt, sosialt, emosjonelt)
- Foreldres omsorg
- Foreldrenes psykiske helse og stress
- Familiens risikofaktorer (vold, rus, fattigdom, sosial isolasjon) og beskyttelsesfaktorer
- Familieforhold og familiens nettverk
Det er anbefalt å bruke verktøy med kjent kvalitet (se PsykTestBarn).
Tidlig innsats lønner seg, og innsats under svangerskapet og i de første leveårene gir den største gevinsten for barnet og familien. Nasjonale faglige retningslinjer anbefaler å kartlegge psykisk helse hos foreldre i løpet av svangerskap og barseltid.
- Sikre tidlig oppdagelse av depresjon, angst og psykiske belastninger hos mor og far.
- Sikre tilgjengelige behandlingstilbud; lavterskel og gjerne hjemme- eller digitalt basert.
- Sikre rutiner for tverrfaglig vurdering av alvorlighetsgrad og behandlingsbehov. Rutiner for henvisninger til spesialisthelsetjenesten og for samarbeid mellom instanser bør være tilgjengelig.
De universelle tjenester er veletablerte, med mulighet for å kartlegge eller avdekke behov for ekstra oppfølgning i forskjellig grad
- Sikre kunnskapsbaserte tilbud innen svangerskaps- og barselomsorgen, herunder helsestasjonenes rolle som universell arena. Tidlig og trygg svangerskapsoppfølging innen fysisk og psykisk helse med klare overganger mellom tjenestene.
- Systematisk screening for perinatal depresjon/angst og vold i nære relasjoner, med tydelige henvisningsløp.
- Lavterskeltilbud, oppsøkende tjenester og hjemmebesøk. Brukervennlige digitale kanaler og flerspråklig materiale. Tilpasset oppfølgning til familier med sammensatte behov, herunder hjemmebesøk etter behov.
- Tydelige planer for oppfølging med rolleavklaringer og strukturerte avtaler for familier med sammensatte behov.
- Samordnet oppfølging mellom relevante tjenester som svangerskapspoliklinikk, føde og barselavdelinger, helsestasjon, fastlege, barnevern, NAV og barnehage.
Barnehager med høy kvalitet virker forebyggende og har positiv påvirkning på barnas psykiske helse. Særlig gjelder dette for barn i risikogrupper. Slike barnehager virker som en beskyttelsesfaktor, gjennom interaksjonene mellom de ansatte og barna, og deres relasjoner. Arbeid med god prosesskvalitet i barnehagen er en god investering i barnas psykososiale utvikling og læring.
- Sikre kompetanse i småbarnspedagogikk (1–3 år).
- Barnehagen som utviklingsarena krever høy relasjonskompetanse og tidlig innsats for sårbare barn
Variasjon i kvalitet på relasjoner er dokumentert som utfordring.
Tjenester som møter utsatte barn og deres familier må:
- Sørge for samarbeid mellom barnevern, helsetjenester, BUP og familievern.
- Sikre at det tidligst mulig kartlegges for vold i nære relasjoner, omsorgssvikt og foreldre med rus/psykiske lidelser.
- Styrke kompetanse på sped- og småbarn i alle tjenester og spesielt i barnevernstjenester.
Tjenester som møter familier med minoritets- eller flyktningbakgrunn må:
- Tilby kultursensitive tiltak
- Sikre god tilgang til tolk og kulturforståelse
- Være oppmerksom på risiko for underoppdagelse av vansker.
- Tjenestene bør prioritere kartleggingsverktøy og tiltak med best tilgjengelig evidens.
- RBUP/RKBU sin rolle er å produsere kunnskap gjennom forskning, gi opplæring og praksisstøtte, samt å bidra til god implementering i tjenester.
Erfaring og forskning viser at mange tiltak uten god dokumentasjon benyttes på dette fagfeltet, derfor trengs:
- mer forskning, for å etablere kunnskap om hvilke tiltak som har potensial til å styrke foreldre og deres barn trengs mer og bedre forskning på enkelttiltak
- at godt dokumenterte og virksomme tiltak prioriteres fremfor tiltak uten eller med mindre dokumentasjon
- bedre implementering i tjenestene
Viktige kunnskapsressurser
PsykTestBarn gir deg artikler om måleegenskapene ved norske versjoner av kartleggingsverktøy.
I Ungsinn finner du vurderinger av kvaliteten på programmer og enkelttiltak som kan tilbys gjennom norske tjenester.
I Tiltakshåndboka finner du forskningsbasert informasjon om tiltak for forskjellige tilstander og effekt av disse.
