5 funn om aggresjon blant barnehagebarn

En ny studie RKBU Vest har gjennomført i to vestlandskommuner viser at fysisk aggresjon er mest utbredt blant de yngste barna, mens verbal og relasjonell aggresjon øker når språk og sosiale ferdigheter utvikles. Hva kan barnehagene gjøre?

En naturlig del av barns utvikling er å utforske hvordan være i lek og samspill med andre barn. At det skjer handlinger som sårer og skader andre, som ikke er et uhell, benevnes som aggresjon. Formene for aggresjon endrer seg imidlertid med alderen, forteller forsker Ingrid Kvestad som er medforfatter av studien som bygger på data fra 900 barn.

5 funn fra studien om aggresjon blant barn:

1. Fysisk aggresjon er mest utbredt hos 2-åringer: Over halvparten av 2-åringene utøvde fysisk aggresjon, men frekvensen avtok gradvis etter denne alderen.
2. Verbal og relasjonell aggresjon øker med alderen: Mens 1-åringer sjelden viser denne typen atferd, blir det mer utbredt blant 3–5-åringer.
3. Små kjønnsforskjeller i yngre alder: Gutter og jenter viser liknende aggressive tendenser frem til 3-årsalderen.
4. Objekt-relatert aggresjon er sjelden: Ødeleggelse av andres eiendeler forekom langt sjeldnere enn andre typer aggresjon.
5. Forebygging må starte tidlig: Omfanget av negative handlinger i barnehagen er stort, og tidlige intervensjoner i barnehagen kan bidra til å redusere dette.

Kvestad forsker på barnehagetiltaket Sammen mot mobbing som er i drift i 72 barnehager i Norge. Rådgiverne Anita Skogstrand og Morten Haaland jobber med implementeringen av tiltaket og sier studien gir innsikt i hvordan man kan jobbe med aggresjon blant barn i barnehager.

– Aggresjon er handlinger som bevisst sårer eller skader andre. Men det er viktig å skille mellom uhell og intensjonell atferd. Dersom den samme handlingen ble gjort for å såre eller skade, er det per definisjon i fag- og forskningslitteraturen, aggresjon, sier Skogstrand.

– Når et barn dytter et annet barn vekk for å få en leke, kan det være en strategi for å få det som det vil. Men det betyr ikke at barnet nødvendigvis har utviklet et varig aggressivt handlingsmønster, sier hun.

Kvestad forteller at de bruker begrepet «negative handlinger» i barnehagesammenheng fordi begrepet «aggresjon» kan oppfattes ulikt av forskere og praksisfeltet. 

– Vi opplever at å bruke begrepet “negative handlinger” er mer hensiktsmessig for de som jobber med disse barna. Til tross for at begrepene strengt tatt snakker om det samme, ser vi at det er lettere å enes om at små barn bruker negative handlinger i samspillet med hverandre enn å si at de bruker aggresjon, sier Kvestad.

Alle er enige om at det er uheldig å overse negative handlinger.

– Man kan overse at et barn vipper på stolen, men om man overser andre handlinger som sårer eller skader, formidler voksne med sin manglende respons at dette er helt greit, både for den som gjør det, de andre som ser på og for barnet som opplever det, sier Skogstrand.

Det er ikke et nederlag for barnehager å erkjenne at det finnes aggresjon i barnegruppen. Det er derimot et problem hvis de ikke tar tak i det.

Viktigheten av tidlig innsats

Studien viser at fysisk aggresjon avtar naturlig etter 3-årsalderen, noe som gir et handlingsrom for å påvirke barns utvikling. Det er like vanlig å bruke fysisk aggresjon som å ikke bruke det i denne alderen, men det betyr ikke at voksne bør la det skje uten å gripe inn.

– Hvis et barn opplever fordeler av å bruke aggresjon kan barnet velge å gjenta handlingen. Derfor er det viktig at voksne er tett på og viser barna alternative måter å samhandle på, sier Skogstrand.

Et annet viktig funn er at verbal og relasjonell aggresjon blir mer fremtredende med alderen, samtidig som vet vi at disse handlingene kan være vanskeligere å oppdage. Barn blir mer selvstendige og får flere arenaer der voksne ikke er til stede.

– Hvis voksne ikke ser denne typen aggresjon, betyr det ikke at den ikke skjer. Det kan være nødvendig å jobbe mer systematisk for å oppdage slike negative handlingsmønstre, sier Haaland.

Det er viktig å merke seg at det er små kjønnsforskjeller.

– Guttene er mer fysisk aggressive etter 3-årsalderen, men det er interessant å se at det er ingen kjønnsforskjeller i utestengning. Det er ei utbredt oppfatning at det er mest jenter som driver med det, sier Kvestad.

Konsekvensene av uadressert aggresjon

Dersom negative atferdsmønstre ikke blir fanget opp og håndtert tidlig, kan det få alvorlige konsekvenser. Barn som utsettes for aggressiv atferd kan trekke seg sosialt tilbake, noe som påvirker både læring og trivsel.

– Når et barn opplever at det er utrygt å være sammen med andre, kan det bli mindre sosialt utforskende og miste viktige utviklingsmuligheter, sier Skogstrand.

– Barnehagene spiller en viktig rolle i å bryte negative mønstre. Et trygt og godt barnehagemiljø er avgjørende for at barn skal kunne utforske, leke og lære, sier Kvestad .

Hva kan barnehagene gjøre?

For å sikre et trygt miljø for alle barn, er det viktig at voksne:

1. Er tett på og observerer samspillet mellom barna.
2. Intervenerer når barn gjør negative handlinger som sårer eller skader andre. Gir barna verktøy for å håndtere konflikter på en konstruktiv måte.
3. Opprettholder et miljø der alle barn føler seg trygge og inkluderte.

Forskningen understreker at aggresjon er en del av barns utvikling, men at det er avgjørende at voksne forstår og håndterer den på en måte som fremmer gode sosiale relasjoner og et trygt barnehagemiljø.

– Det er ikke et nederlag for barnehager å erkjenne at det finnes aggresjon i barnegruppen. Det er derimot et problem hvis de ikke tar tak i det, sier Haaland som selv har vært styrer i barnehager i mange år.