5 ting vi lærte på Barn- og ungekongressen

Årets kongress hadde et særlig fokus på de første 1000 dagene i barnets liv og på implementering av kunnskapsbaserte tiltak. To temaer som ved første øyekast kan fremstå som ganske ulike, men som gjennom dagene viste seg å henge tett sammen. For hva hjelper det egentlig at vi vet stadig mer om hva barn trenger, dersom vi ikke lykkes med å omsette denne kunnskapen til praksis?

1. Vi vet mye – men gjør vi det vi vet?  

Thomas Engell fra RBUP øst og Sør presenterte implementeringsvitenskap og utfordringene knyttet til å omsette forskningsbasert kunnskap til varig praksis. Allison Metz fulgte opp med et inspirerende foredrag om kompetansen som trengs hos fagpersoner som skal støtte organisasjoner og tjenester i endringsprosesser. Implementering handler ikke bare om å formidle kunnskap. Det handler også om å forstå den lokale konteksten, identifisere barrierer, involvere dem som skal gjennomføre endringen, bygge kapasitet og følge opp over tid. Allison Metz understreket særlig betydningen av tillit, relasjoner, psykologisk trygghet og samskaping. Det er kostbart å gjentatte ganger streve, og med trang kommuneøkonomi blir det viktigere og viktigere å lykkes med implementeringen.  

2. Fra aktivitet til faktisk nytte 

Et annet gjennomgående budskap var betydningen av å vite om tiltakene vi iverksetter, faktisk bidrar til ønsket endring. Charlotte Reedtz fra RKBU Nord løftet dette gjennom presentasjonen av Ungsinn og betydningen av dokumentert effekt. Vi ble minnet om at høy aktivitet og gode intensjoner ikke nødvendigvis betyr at barn og familier får bedre hjelp. Et tiltak kan være godt begrunnet og oppleves som nyttig, men vi må også undersøke om det gir de resultatene vi ønsker. Og selv tiltak med god effektdokumentasjon er avhengige av at de blir gjennomført med tilstrekkelig kvalitet. Vi trenger ikke bruke tid på å utvikle nye tiltak på områder vi har virksomme tiltak på. La oss stoppe opp, sa Reedtz. 

3. Spedbarnet har en stemme – er vi gode nok til å lytte? 

Et særlig interessant tema var hvordan vi ivaretar medvirkning hos de aller minste barna, som ennå ikke har et verbalt språk. Sandra Olafsen Sandmark presenterte forskning om spedbarnets stemme i barnevernets undersøkelsesarbeid, mens Kari Slinning fra RBUP Øst og Sør løftet betydningen av å forstå spedbarnets kommunikasjon gjennom signaler, uttrykk, atferd og samspill. Et viktig budskap var at spedbarn allerede uttrykker behov, preferanser og reaksjoner. Det er vi voksne som må ha kompetansen, oppmerksomheten og rammene som gjør det mulig å oppfatte og forstå dem. Dette aktualiserer betydningen av samspillsobservasjon og av å inkludere barnet direkte i vurderinger og oppfølging. Hjelpere kan lett rette oppmerksomheten mot foreldrenes forståelse og refleksjoner, uten i tilstrekkelig grad å undersøke hvordan dette kommer til uttrykk i det faktiske samspillet med barnet. 

4. Hvor har det blitt av de minste barna? 

Flere av innleggene handlet om «hvor har det blitt av de minste barna?». Tallene som ble presentert, viste en betydelig nedgang i bekymringsmeldinger og barnevernstiltak for de yngste barna. Tove Bruusgaard, divisjonsdirektør i Bufdir, forteller at nedgangen er størst hos de minste. Samtidig viser Barnevernsbarometeret at mange ansatte og ledere i barnevernet opplever at barn som burde fått hjelp, ikke blir fanget opp tidlig nok.  I 2025 fikk 42500 barn og unge barnevernstiltak, og bare 5400 er barn under seks år. Meldinger om de minste har sunket med 20% siden 2017. Barnehager er blant de som melder minst. Barneombud Mina Gerhardsen løftet også bekymringen for at de minste barna glipper i tjenestene, og stilte spørsmål ved om vi har et godt nok sikkerhetsnett rundt dem. 

5. Klar for 2028! 

Under Barn- og ungekongressen i Bergen møtes fagfolk fra helse, barnevern, skole, barnehage og forskning til tre dager preget av faglig påfyll, tverrfaglig dialog og et felles engasjement for oppvekstfeltet. Det er en av landets største samlingsarenaer for fagfeltet. De store forelesningene setter ofte dagsorden med kjente fagstemmer. Her løftes de overordnede linjene. Når deltakerne sprer seg ut i mindre saler, blir opplevelsen mer intim og praksisnær. Her diskuteres konkrete metoder, kliniske erfaringer, forebyggende tiltak i skole og barnehage, samt pilotprosjekter fra ulike kommuner. Det er gjerne her notatblokken fylles raskest med idéer som kan tas med hjem til egen arbeidshverdag. Vi gleder oss allerede til 2028.