Autisme hos skolebarn i Trøndelag: Nye innsikter for bedre forståelse

Hvorfor får noen barn autismespekterforstyrrelser (ASF), og hvilke faktorer påvirker når diagnosen stilles? En ny studie fra Trøndelag Sør har undersøkt sammenhengen mellom mors landbakgrunn og ASF hos skolebarn.

Tidligere forskning viste en markant økt forekomst av ASF blant førskolebarn med mødre med utenlandsk bakgrunn, men for skolebarn er bildet mer nyansert. Studien avdekker også hvordan tilleggsvansker som ADHD og angst ofte opptrer sammen med autismediagnosen, noe som gir viktig innsikt i hvordan vi kan forstå og støtte disse barna bedre.

Bakgrunn for studien

Habiliteringstjenesten for barn og unge kartla i 2021 forekomsten av ASF hos førskolebarn i perioden 2016–2019. Kartleggingen var basert på et klinisk inntrykk av at ASF var langt mer vanlig blant barn av mødre med utenlandsk bakgrunn enn blant barn av norskfødte mødre. Resultatene bekreftet dette inntrykket, og viste at forekomsten av ASF var nesten åtte ganger høyere hos disse barna.

For skolebarn var det imidlertid en oppfatning om at dette mønsteret ikke gjaldt. For å undersøke dette, ble det gjennomført en ny kartlegging av barn i alderen 10–16 år som fikk diagnosen i samme tidsperiode og geografiske område. Studien tok også for seg tilleggsvansker som ADHD, angst og lærevansker i denne aldersgruppen.

Hovedfunn fra studien

1. Mindre betydning av mors landbakgrunn:
   Studien viste at mors landbakgrunn spilte en langt mindre rolle for skolebarn enn for førskolebarn når det gjelder ASF-diagnoser. Dette kan tyde på at autismediagnoser i ulike aldre har forskjellige kjennetegn og muligens ulike årsaksforhold.
2. Høy forekomst av tilleggsvansker:
   Mange skolebarn med ASF hadde samtidige utfordringer som angst, ADHD eller lærevansker. Dette kan skyldes felles underliggende faktorer eller økt sårbarhet hos barn med udiagnostisert autisme.

Hva betyr dette for oss som jobber med barn?

1. Alderens betydning:
   Studien understreker hvordan autismespekterdiagnoser kan framstå forskjellig avhengig av barnets alder. Symptomer, tilleggsvansker og hvordan disse oppfattes, varierer over tid. Dette gir verdifulle innspill til både diagnostisering og behandling.
2. Helhetlig tilnærming til tilleggslidelser:
   Angst, ADHD og andre samtidige utfordringer er ofte en del av et større bilde. For å gi riktig støtte må vi ha en helhetlig forståelse av barnets behov.

Hva vi kan ta med oss videre

Denne forskningen gir oss en dypere forståelse av autismespekterforstyrrelser hos barn og unge, og minner oss om at alder og tilleggsvansker må tas i betraktning ved diagnostisering og oppfølging. For fagfolk betyr dette å tilnærme seg hver diagnose med både et helhetlig og alderssensitivt perspektiv.

Les mer i studien hos Tidsskriftet. 

Artikkelen er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og er kvalitetssikret.