Autoritet og omsorg – foreldrestiler

Hvorfor BÅDE autoritet og omsorg? Det vi vil utvikle hos barn og ungdom er ikke lydighet, men en selvstendighet som er god for både dem selv og verden rundt dem.

Jeg vil fortelle litt mer om Diana Baumrinds fire foreldrestiler. Hennes forskning viser at autoritet i kombinasjon med omsorg – autoritativ omsorg – gir det beste resultatet for barn, mens bruk av autoritet alene – autoritær oppdragelse – gir det dårligste resultatet.

AUTORITÆR STIL

Autoritære voksne forlanger lydighet, er lite lydhøre og viser liten forståelse for barnas opplevelser og ønsker, de forsøker å forme og kontrollere barna, og bruker ofte straff, kjeft og trusler om avvisning for å oppnå det. Dette er skadelig for selvfølelse og selvstendighet, og øker faren for problematisk angst, depresjon, aggresjon og rus, og dårlige sosiale ferdigheter.

Autoritære voksne tror gjerne at uønskede handlinger må møtes med straff, og at barn vil lære å oppføre seg bedre gjennom det. Og hvis det ikke skjer trengs det kraftigere reaksjoner. I praksis fungerer det nesten motsatt. Kraftigere reaksjoner fører til konflikt og avstand, og leder i retning av vinner/taper-utfall.

DEN FRIE OPPDRAGELSEN

Den tredje stilen som kanskje har økt mest i vår del av verden er den frie / tillatende (permissive) – som er aksepterende og bekreftende, og styrer etter barnas ønsker og følelser. Det er lite klare regler, krav og ansvar for barna, og den voksne yter service og assistanse. Voksne forsøker ikke å påvirke eller forme barnet annet enn ved å forklare og argumentere.

Noen barn kan utvikle seg fint med en slik oppdragelse, men det kan føre til mer egosentrisitet og dårlig sosiale ferdigheter hos barna, liten respekt for regler og andres behov og ønsker, og noe mer fare for emosjonelle problem, atferdsproblemer og rus. Troen på det grunnleggende gode i mennesket og det naturlig positive barnet står sterkt, men det er dessverre en idylliserende forenkling av virkeligheten. Det positive grunnlaget finnes der, men ikke alene.

FORSØMMELSE

Den fjerde stilen – den forsømmende – preges av å ikke involvere seg og vise lite varme, ikke være opptatt av barnas ønsker og følelser, men heller ikke gi krav og regler å følge. Denne stilen gir barna fare for dårlig utvikling av selvkontroll, mer impulsiv utagering av følelser, og fare for rus og kriminalitet samt mange typer psykiske problemer. Denne stilen henger gjerne sammen med at de voksne selv har blitt forsømt, eller har alvorlige egne problemer som forstyrrer omsorgen, ofte på tross av et ønske og ideal om å være gode foreldre.

DEN FJERDE STILEN

Enten du er forelder, lærer, trener eller ungdomsleder er dette prinsippene i autoritativ omsorg: Bry deg om hva andre mener og føler og oppmuntre og anerkjenn alt som er bra, samtidig som du markerer tydelig hvilke forventninger som er viktige å leve opp til, særlig når det gjelder oppførsel mot andre mennesker. Så har barn og ungdom en selvstendig rett og plikt til å finne sin beste måte å leve med dynamikken mellom deres egne ønsker og omgivelsenes forventninger, hjulpet eller utfordret av din tydelighet.

Det trengs at du både bryr deg om og bryr deg med menneskene rundt deg. Men pass deg for foreldredeterminisme, det at hvis noe går galt så er det foreldrene sin feil. For det er ikke du som bestemmer over hva ditt barn er og gjør. Det påvirkes både av kultur, lokalmiljø, spesielle hendelser, medfødte egenskaper OG barnets frie vilje.

Barn er naturlig egosentriske. De bruker mange år på å forstå hvordan andre føler det, og å regulere sine egne følelser og impulser. De er ikke små voksne. Det er ikke bare kroppen som utvikler seg. Hjernen er heller ikke ferdigutviklet før midten av 20-årene. På veien dit trengs både omsorg og kjærlighet, og tydelige markeringer av hva som er rett og viktig og hva som forventes av oppførsel mot andre mennesker – blant annet fra deg. Forhåpentligvis gjør de verdiene dine til sin egen rettesnor. Det som gir deg autoritet og gjennomslagskraft er barnas opplevelse av at du bryr deg om og verdsetter dem, ikke at de blir straffet og belønnet.

Baumrinds fire-felts modell av «responsive» X «restrictive» er ikke fullt ut bekreftet i senere forskning, men eksperter på foreldrefungering og oppdragelse trekker sjelden i tvil hovedpåstandene hennes.

Dette innlegget er omarbeidet for tilbeste.no fra bloggen «Barn og voksne»
Hvis du vil lese mer om autoritet og omsorg i ukene framover, klikk på Follow/Følg på trimehau.wordpress.com, så får du beskjed hver gang jeg skriver mer.