Gå rett til innhold

Tverrfaglig innsats og samarbeid for å oppdage sårbare barn

42735109 children with rucksacks standing in the park near school
Illustrasjonsbilde av barn som løper
Kilde: Anna Grigorjeva, Mostphotos

Modellen Bedre tverrfaglig innsats/ Bedre tverrsektorielt samarbeid (BTI/BTS) er en samhandlingsmodell for utsatte barn og unge. I region nord jobber mer enn 30 kommuner i Nord-Norge med denne modellen. De mottar støtte og veiledning fra tre regionale kompetansesentre og Statsforvalteren.

Flere kommuner over hele landet mottar prosjektmidler fra Barne, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) for utvikling og implementering av denne modellen, som igjen skal sikre helhetlig og koordinert innsats uten brudd i oppfølgingen (Helsedirektoratet). Kommunene skal lage og implementere en helhetlig, tverrsektoriell modell for arbeidet med utsatte barn.

– Kommunene kan få økonomisk støtte i inntil tre år av Bufdir til å utvikle en slik samhandlingsmodell, som skal gjøre det lettere å se og oppdage sårbare barn, unge og gravide. Kommunens modell skal gjøres tilgjengelig elektronisk på kommunens hjemmesider. Målet er at ingen skal gå under radaren, men få nødvendig hjelp fra ulike kommunale instanser så tidlig som mulig, sier Trude Aalmen og Linda Johnsen fra KORUS Nord.

I samhandlingsmodellen skal det være en handlingsveileder som forteller ansatte på hva de skal gjøre når de blir bekymret for barn/unge og når de skal samhandle på tvers av tjenester. Mange kommuner anvender verktøyet BTI (Bedre Tverrfaglig Innsats) i dette arbeidet.​ Flere kommuner over hele landet mottar prosjektmidler fra Bufdir for utvikling og implementering av denne samhandlingsmodellen.

Tjeneste for tjenestene

Nylig møttes dette regionale BTS/BTI- temaet i Tromsø, med ansatte både fra RKBU Nord, RVTS Nord, KORUS nord og Statsforvalteren i Nordland. Her diskuterte de hvordan kompetansesentrene i enda større grad kan støtte opp om arbeidet i kommunene, og bli en enda bedre «tjeneste for tjenestene» for deltakerkommunene i nord.

– Dette er et samarbeid som har utviklet seg over tid. Det er bra at vi treffer bedre på behovene til kommunene og de utfordringene de møter på i dette veldig vanskelige feltet. For dette er et vanskelig felt, der mange tjenester må samarbeide. Det handler om unge mennesker der mye står på spill. At kompetansesentrene kan komme med tilbud som treffer er viktig først og fremst for sluttbrukeren, sier Mariann Bellika Hansen (RKBU Nord).

Det handler om unge mennesker der mye står på spill. At kompetansesentrene kan komme med tilbud som treffer er viktig først og fremst for sluttbrukeren
Mariann Bellika Hansen (RKBU Nord)

Nettverkssamlinger

Støtten sentrene skal tilby kommunene innebærer å organisere nettverkssamlinger og webinarer. De ulike sentrene bidrar på de temaområdene som er i det enkelte senters portefølje. RKBU Nord har ansvar for området barn og unges psykiske helse og barnevern, KORUS Nord for rusrelaterte områder, mens RVTS jobber med temaer som vold og traumer. Statsforvalteren bidrar særlig med kunnskap og erfaringsdeling på det boligsosiale området.

– I fasen med å utvikle en samhandlingsmodell i den enkelte kommune kan prosjektledelse oppleves som en utfordring. Primært knytter dette seg til kommuners knapphet på ressurser i den praktiske modellutviklingen. Kompetansesentrene vil bistå enda mer med å støtte prosjektledere som av ulike årsaker erfarer at de står mye alene i modellutviklingsfasen, sier Inger Marie Holm (RKBU Nord).

Godt samarbeid

Deltakerne melder om god dynamikk i gruppa og at de er glade for å ha Statsforvalteren med på laget.

– Det er et dedikert engasjement i hele teamet, og alle ønsker å bidra med kompetansestøtte ut til kommunene. Å ha et fysisk møte er fint, da får vi tettere tilknytning, noe som igjen bidrar til enda mer engasjement. Slik blir det lettere å gjøre en "arbeidsdeling" og bidra til at de ulike kompetansesentrene utfyller hverandre rent faglig, sier Trude Aalmen.

Støtte for kommunene

Selv om gruppa er svært fornøyde med at mange kommuner deltar i prosjektet, er de også opptatt av at det er mange kommuner som ikke deltar, og som derfor også kan gå glipp av faglig påfyll og støtte.

– De tre regionale kompetansesentrene og Statsforvalteren oppsummerte dagen med at man i det regionale samarbeidet i 2023 skal vektlegge å være en støtte for kommuner og prosjektledere som melder et behov, og som ønsker veiledning og konkrete kompetansetilbud. Samtidig er det et mål for gruppa rette blikket mot kommuner som per i dag ikke er inkludert i BTI/BTS-ordningen. Vi vil forsøke å rette særlig fokus også mot små kommuner og kommuner i forvaltningsområdet for samiske språk, sier Inger Marie Holm.

Det kommer flere muligheter for faglig påfyll i løpet av året.

– Gjennom dette året skal det arrangeres fire webinarer, der de ulike kompetansesentrene skal ha hovedansvar for hver sitt seminar. Målgruppen for webinarene er ansatte i tjenester som jobber med barn og unge, og på denne måten gi faglig påfyll til alle som er og har vært involvert i BTS-arbeidet, sier Trude Aalmen.

Nå håper sentrene i nord at det gode samarbeidet vil utvikle seg videre og også bestå selv etter endt prosjektperiode.

– Hvis tilskuddsordningen fases ut, ser jeg for meg at vi likevel vil jobbe for å videreføre samarbeidet på dette fagområdet. Denne formen for tidlig-innsats-arbeid vil uansett ligge inn under vårt oppdrag. Jeg håper at samarbeidet kan bestå. Det er veldig verdifullt, avslutter Mariann Bellika Hansen.

Forklaringer

BTS= Bedre tverrsektorielt samarbeid

Utvikling av en helhetlig modell for tverrsektorielt samarbeid i egen kommune. Basert på regelverk: Tidlig identifikasjon og oppfølging av utsatte barn (Rundskriv 19/2018, fra Buf.dir)

BTI= Bedre tverrfaglig innsats

  • Modell for bedre tverrfaglig samarbeid/samhandling
  • Opprinnelig dansk
  • BTI modellen er et verktøy som kan benyttes i BTS-arbeidet.

Les mer om BTS/BTI-arbeidet på forebygging.no

Nasjonal faglig retningslinje