Den biopsykososiale modellen
Den biopsykososiale modellen hjelper oss med å analysere og forstå alle faktorene som påvirker helsen vår. Det nedlastbare kartleggingsverktøyet finner du nederst i teksten.
Tekst: Marthe Sveberg
Kristian Køhn, psykologspesialist og studieleder på RBUP, husker fortsatt sitt første møte med den biopsykososiale modellen. Det var et seminar, og foreleser tegnet opp tre sirkler på tavlen. Casen var en ung gutt med alvorlige fysiske smerter. Uansett hva de gjorde for å behandle, så ble det ikke bedre. I de tre sirklene skulle de liste opp det de fikk vite om gutten og omgivelsene hans. Gutten hadde gode evner og høy kapasitet til å gjennomføre til tross for smertene. Han hadde god støtte av foreldrene sine, som gjorde alt de kunne for å hjelpe. Men etter å ha snudd mange steiner kom det fram at gutten var mye redd. Mobbingen på skolen var det ingen som hadde oppdaget.
– Det er dette som gjør den biopsykososiale modellen så nyttig, sier Kristian. Når vi skal hjelpe barn og unge med for eksempel skolevegring, angst, spiseforstyrrelser, sinneutbrudd, eller smerter så er det fort gjort å lete i kun en av kategoriene.
Faktisk var det slik modellen ble til. Tradisjonelt var medisinsk tenkning dominert av den biomedisinske modellen som konsentrerte seg strengt om biologiske årsaker til sykdom. På 1970-tallet utfordret psykiateren George Engel denne tilnærmingen. Inspirert av lignende observasjoner som med gutten i historien til Kristian, der helseproblemer ikke kunne forklares med biologi alene, foreslo Engel den biospykososiale modellen. Han argumenterte for at for å forstå og behandle sykdom effektivt, måtte man anerkjenne at biologiske, psykologiske og sosiale faktorer alle spiller en rolle.
Biologi refererer til de fysiske aspektene av sykdom, som kan inkludere genetikk, infeksjoner, skader m.m. Psykologi omfatter personens tanker, følelser, atferd og andre mentale prosesser som kan påvirke helse og sykdom. Sosial handler om sosiale og kulturelle faktorer som familie, relasjoner, miljø, skole, økonomi, utdannelse, lokalsamfunn, m.m. som kan påvirke helse og velvære.
– Dette er ikke avgrensede kategorier, påpeker Kristian, men en hjelp til å ha flere briller på samtidig. Det er et kartleggingsverktøy som hjelper oss å analysere og forstå – forstå hvordan ting har blitt sånn de har blitt, og hva man trenger for å få det bedre. Modellen øker mulighetene våre for å kunne gi god hjelp.
Her kan du laste ned kartleggingsverktøyet (PDF)
Denne saken ble først publisert på rbup.no
