– Bevisst valg at Traumeskolen ikke er et individuelt e-læringskurs
Skal vi endre måten vi møter barna på, må hele miljøet sitte med den samme kunnskapen, forklarer Bjørn Brunborg.
Traumeskolen ble lansert for to år siden av RKBU Vest i samarbeid RVTS Vest. Siden den gang har over 200 tjenester vært gjennom det digitale e-læringsressursen som skal fremme traumekompetanse i tjenestene for barn og unge.
Traumeskolen er et gratis heltidigitalt tilbud bygget opp rundt pedagogiske videoer der det er lagt opp til at de ansatte sitter sammen og jobber med det digitale materialet.
– Selve fellesskapet og diskusjonene i gruppen er utviklende i seg selv, sier Bjørn Brunborg fra RKBU Vest.
Vil din tjeneste gjennomføre Traumeskolen?
Dersom din tjeneste ønsker å gjennomføre Traumeskolen, tar dere kontakt med RVTS Vest som administrerer den praktiske delen.
Fra barnehager i Vestland til barnevernstjenesten på Færøyene
Det er en stor spredning blant tjenestene som har tatt i bruk Traumeskolen. Blant annet har hele barnevernstjenesten på Færøyene gjennomført Traumeskolen for å sikre at alle ansatte snakker samme språk i møte med traumer.
For å sikre at opplæringen faktisk gir effekt, har man mulighet til å måle kompetanseendringen hos de ansatte før og etter gjennomføringen via verktøyet Tandem.
Prosjektleder og primus motor for Traumeskolen, Dag Nordanger i RVTS Vest, forteller at det er et nasjonalt grunnarbeid bak Traumeskolen.
Nordanger har ledet en nasjonal ekspertgruppe med alle RVTSene i landet, hvor de identifisert hva som er de viktigste byggesteinene i traumekompetanse, og laget et instrument som måler slik kompetanse. Resultatet er instrumentet TANDEM.
– Det fungerer både som en «sjekkliste» for hva opplæring om traumer bør inneholde, og at vi får et mål på om opplæringen faktisk fører til den ønskede kompetansen.
Test Traumeskolen her!
Vi har laget en prøveversjon, så du kan se hvordan Traumeskolen ser ut.
Blitt til bok
Mens Traumeskolen har spredd seg til tjenester over hele landet, har gjengen bak skrevet bok.
– De første tre kapitlene etablerer et forskningsbasert og teoretisk fundament for å forstå konsekvensene av å vokse opp med traumer i nære relasjoner, sett i et utviklingsperspektiv, forteller Bjørn. – Et sentralt poeng er at disse barna får «for mye av det vonde og for lite av det gode». De betaler ikke bare prisen for traumer de er påført, men også av gode erfaringer de har fått for lite av, forklarer Bjørn.
En slik forståelse har betydning for hvordan vi best kan hjelpe, som de siste fem kapitlene handler om. Inngangen til dette er et kapittel som heter «Egen maske først».
– På mange måter er dette kapittelet hjertet i hele boka, sier Bjørn. – Om vi ikke er bevisste på hvordan vi selv blir påvirket, og hvordan vi virker inn på samspillet med barn og unge, har metodene og strategiene vi bruker liten verdi. Det er vi selv som er det viktigste instrumentet i dette arbeidet, sier han.
