Forsker på foreldreveiledning tilpasset familier med flyktningbakgrunn

Migrasjon kan føre til stress, marginalisering og utfordringer i foreldrerollen, noe som igjen kan påvirke barns utvikling negativt. Forskning viser det er stor kunnskapsmangel rundt foreldreveiledning til flyktningfamilier. Ofte er disse familiene ikke inkludert i studier som undersøker effekt av tiltak.

Hvorfor det er så lite forskning på effekten av foreldreveiledningsprogrammer blant flyktningfamilier?

- Det er veldig ressurskrevende å ha tolker, i tillegg skal spørreskjemaer oversettes. Det å drive kunnskapsbasert praksis blant flyktningfamilier må vi ta på alvor, og det er vel så problematisk å ekskludere dem, forteller Ragnhild Bjørknes og Therese Bjørndal Halvorsen fra RKBU Vest, NUBU og RKBU Nord som nå gjør akkurat noe med dette.

De er forskere i PIRM-studien, hvor de undersøker effekten av foreldreveiledningen for familier med flyktningbakgrunn. De kommer med resultater fra dette arbeidet i løpet av året.

Undersøkt effekten av foreldreveiledningsprogrammer

Som en del av dette arbeidet, har de sammen med kolleger gjort en systematisk gjennomgang av 8286 artikler om foreldreveiledningsprogrammer, De fant at det kun var gjort 7 RCT studier med deltakerne som var innvandrer- eller flyktninger til Europa.

Studiene viser positive effekter av foreldreveiledning for flykninger, men det er svært få studier og de er alle gamle, sier Bjørknes. Dette viser at det er et kunnskapshull som må dekkes for at vi skal kunne tilby familier med flyktningbakgrunn forskningsbaserte intervensjoner, legger hun til.

Jeg elsker landet mitt, og jeg savner det. Jeg vil bo her, og jeg vil dra tilbake dit.

Barnas perspektiv

En annen del av prosjektet har vært å lytte til barnas perspektiv, og finne ut hvordan flyktningbarn i Norge opplever og håndterer hverdagen. Halvorsen har intervjuet 23 barn med bakgrunn fra Midtøsten og Afrika i alderen 7–13 år.

Er vi gode på å lytte til barns perspektiv i Norge?

- Ja, Norge er blant de ledende landene når det kommer til å inkludere barn i forskning, men når det kommer til barn fra minoritetsgrupper, vet vi at de er mindre representert i forskning og alminnelige medieoppslag generelt.

Hvordan opplever barn med flyktningbakgrunn sin hverdag?

- Overordnet sett har de fleste vi snakket med det veldig fint i Norge. Samtidig opplever mange utfordringer knyttet til ikke å mestre språket. Flere kjenner på utenforskap og lengter til stedet og kulturen de kommer fra. Noen blir utsatt for mobbing.

De pleide å spørre hvorfor jeg gikk et klassetrinn lavere. Da sa jeg: 'Det var ikke jeg som valgte det, jeg måtte bare gjøre det.' Men de sa også: 'Hvorfor kan du ikke bare snakke norsk?' Da sa jeg: 'Jeg kom nettopp fra Uganda. Jeg kan ikke norsk

Barna trenger mer enn språkstøtte – de trenger å bli hørt

Begge artikler peker på behovet for helhetlige, kulturtilpassede og barneinkluderende tiltak. Foreldreveiledning hjelper foreldrene, men barnas stemmer viser at systemene rundt ikke alltid fanger opp deres behov.

Foreldreveiledning: Hva sier forskningen?

• Små, men positive effekter på foreldrepraksis og barnas atferd.
• Foreldre trenger støtte for å håndtere stress, språk og oppdragelse i ny kultur.
• Kulturell tilpasning av tiltak er viktig!
• Kun to av de syv studiene rapporterte konkret om kulturell tilpasning.

Studiene viser at det er positiv effekt. Foreldrene som deltar i foreldreveiledning, får en mer positiv, mindre hard og autoritær foreldrestil. Så det er god grunn å tenke at disse programmene er virksomme, men det er veldig få studier, og de begynner å bli gamle. Forskningen og klinisk praksis tilsier at disse programmene er såpass fleksible, selv om de er manualbaserte, til å bli kulturelt tilpasset, sier Bjørknes.

Konkrete anbefalinger:

• Gi mer systematisk språkstøtte.
• Inkluder barna i beslutninger.
• Gi fagfolk opplæring i kulturelle tilpasninger.
• Skap trygge skolemiljøer.
• Styrk foreldres mestring og integrering.

Barnas stemmer: Livet i Norge

Fokus for studien var på hvilke utfordringer og hvilke mestringsstrategier barna bruker for å håndtere disse. Intervjuene viste at barn bruker personlige og interpersonelle ressurser for å håndtere de nevnte utfordringene: språkbarrierer, utenforskap, mobbing og lengsel. Særlig lærerne ble fremhevet som betydningsfulle for mange av barna.

Språkbarrierer

Det å ikke kunne språket kan føre til negative følelser som skam

• «Det var litt pinlig. Jeg kunne ikke mye norsk så jeg pleide å være stille.» Jente 11 år

Det kan også føre til at barna trekker seg fra sosiale sammenhenger

• «Han forstår dem ikke, og derfor svarer han dem ikke, eller så går han bort...» Gutt 12 år via tolk

Utenforskap

Det å gå i en introduksjonsklasse eller på et lavere klassetrinn en det aldersvarende fører til følelsen av utenforskap.

• «De pleide å spørre hvorfor jeg gikk et klassetrinn lavere. Da sa jeg: 'Det var ikke jeg som valgte det, jeg måtte bare gjøre det.' Men de sa også: 'Hvorfor kan du ikke bare snakke norsk?' Da sa jeg: 'Jeg kom nettopp fra Uganda. Jeg kan ikke norsk.'» (Gutt, 11 år).

• «Jeg synes det er veldig barnslig (…) å være med folk som er yngre enn meg. Jeg vet at mamma og pappa satte meg på et lavere nivå slik at jeg kunne lære mer, men jeg har alltid ønsket å være i klassen jeg skal være i » (Jente, 12 år)

Mobbing

Barna beskrive mange ulike former for det de selv kaller for mobbing. Det inkluderer fra at noen sier man har stygt hår til mer alvorlige hendelser:

• «De sa at jeg ikke kan noe. Jeg er bare dum (…) at jeg er brun, som en brunost.» (Gutt, 11 år)
• «Jeg ble mobbet og ertet mye og slått. Og tingene mine ble stjålet og ødelagt.» (jente 12 år)

Lengsel

Mange savner familie, venner, mat og kultur:

• «...han føler seg veldig trist her fordi han savner sine søskenbarn og venner. Ellers er alt bra i Norge.» (Gutt. 10 år)
• «Jeg elsker landet mitt, og jeg savner det. Jeg vil bo her, og jeg vil dra tilbake dit.» (Gutt 9 år)

Denne saken er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av kunnskapombarn.no