Kontakt med biologisk familie kan beskytte enslige mindreårige flyktninger
Det vi ser er at kontakt med familie spiller en viktig rolle til tross for lange avstander, og at det kan være viktig å tilrettelegge for kontakt med familie for de enslige mindreårige flyktningene som ønsker det, forteller stipendiat Oda Marie Heimli ved RKBU Vest.
Heimli forteller om funnene som nylig er publisert i European Child & Adolescent Psychiatry.
Du kan også lytte til dette radiointervjuet om funnene: God morgon Hordaland - Distriktsprogram - Hordaland - NRK Radio
Menneskers evne til å håndtere vanskelige situasjoner uten å utvikle vedvarende psykiske lidelser er det vi kaller resiliens, og innenfor resiliens finnes det mange beskyttelsesfaktorer. Dette er disse Heimli har undersøkt hos enslige mindreårige flyktninger bosatt i Bergen kommune.
- En beskyttende faktor er for eksempel sosial støtte, at man har venner eller familie som støtter når man trenger det. Eller at man har mål og drømmer som man jobber for. At man får lett venner og er god til å snakke med nye mennesker. Alle disse er eksempler på beskyttende faktorer, forteller Heimli.
Kontakt med biologisk familie er en av faktorene som viser seg å være beskyttende i studien vår. Hyppigere kontakt med familie i hjemland var assosiert med høyere skårer innen alle resiliensfaktorene.
- Det vi ser er at kontakt med familie i hjemland spiller en stor rolle for disse ungdommene. Til tross for lange avstander, er det viktig å tilrettelegge for kontakt med familien for de enslige mindreårige flyktningene som ønsker det, for eksempel gjennom telefon og sosiale medier sier Heimli.
Forsker og biveileder Ingrid Kvestad forteller at dette er noe tjenestene for enslige mindreårige flyktninger har begynt å bli mer og mer bevisst på.
- Tjenestene har blitt bevisst på betydningen av kontakten med biologisk familie, og legger i større grad til rette for dette. Det kan være en bror i Tyskland eller besteforeldre i en flyktningeleir, sier Kvestad.
Kjønn spiller en rolle
Jenter som har kommet som enslige mindreårige flyktninger har flere beskyttende faktorer i livene sine sammenlignet med gutter. Dette gjelder spesielt sosial støtte og målorientering som vil si at man setter seg mål og jobber for å nå disse.
- Det er et overraskende funn fordi i utvalget vårt er det så få jenter, dermed skal det ganske store ulikheter til for at vi skal se tydelige forskjeller mellom jenter og gutter, sier Heimli.
Like stor tro på seg selv og egne evner
Til tross for det de enslige mindreårige flyktningene har opplevd, er det et funn som gjør Heimli optimistisk.
- Enslige mindreårige flyktninger bosatt i Norge har like stor tro på seg selv og egne evner som norske ungdommer. Vi har ikke data til å kunne si hvorfor, men det gjør meg optimistisk med tanke på fremtiden, og jeg håper det kan bidra til at de skaper seg gode liv her i Norge, sier Heimli.
På alle andre beskyttelsesfaktorer skårer de enslige mindreårige flyktningene lavere.
Datagrunnlag
Heimli har en bachelorgrad i pedagogikk, mastergrad i barnevern og har tidligere jobbet i Nav før hun startet på sin doktorgrad som denne artikkelen er en del av. Heimli har brukt data fra prosjektet Veien til Selvstendighet, hvor 81 bosatte enslige mindreårige flyktninger har svart på spørsmål, og sammenlignet disse dataene med Ung@Hordaland med cirka 10.000 ungdommer i alderen 16-19 år.
FAKTABOKS:
Det er 17 beskyttende faktorer som er undersøkt i denne studien:
Målorientering:
- Målorientering
- Mål og målsetninger
- Vet hvordan man når mål
- Planmessighet
- Organisatoriske ferdigheter
Tro på seg selv og egne evner:
- Føler seg kompetent
- Trygg på å ta de riktige valgene
- Tro på meg selv
- Positivt syn til tross for motgang
Sosial kompetanse:
- Positiv sosial orientering
- Får lett nye venner
- God til å snakke med nye mennesker
- Finner morsomme ting å snakke om
Sosial støtte:
- Oppmuntring fra venner og familie
- Venner/familie bryr seg
- Har noen som kan hjelpe
- Verdsatt av venner/familie
Alle besvares med alternativene helt enig, litt enig, middels, litt uenig eller helt uenig.
Kilde til informasjon om måleverktøyet: https://psyktestbarn.r-bup.no/no/artikler/read-resilience-scale-for-adolescents
