Kartleggingsverktøyet HSCL-5: Hva vet vi om måleegenskapene?
Selvrapporterte psykiske plager blant ungdom ser ut til å være i endring, noe som understreker behovet for gode og lett anvendelige måleinstrumenter. Hopkins Symptom Checklist-5 (HSCL-5) er et kort spørreskjema utviklet for å kartlegge angst- og depresjonssymptomer.
Forfattere av kunnskapsoppsummeringen: Sondre Aasen Nilsen og Susann Dahl Pettersen
HSCL-5 brukes ofte i forskning som et overordnet mål på psykiske plager, men ifølge en kunnskapsoppsummering publisert i PsykTestBarn er det usikkert hvor godt det fungerer for ulike aldersgrupper, og i hvilken grad skårene kan sammenlignes med etablerte normer.
PsykTestBarn identifiserte 26 norske studier som har undersøkt HSCL-5 i ungdomsutvalg, hvorav de fleste er basert på Ung-HUNT-undersøkelsene. Resultatene viser at HSCL-5 har god indre konsistens (Cronbach’s alpha 0,79–0,84), noe som betyr at spørsmålene henger godt sammen, men det er begrenset dokumentasjon på andre sentrale måleegenskaper. Spesielt mangler det studier som vurderer testens begrepsvaliditet, altså om den faktisk måler angst og depresjon slik den er ment. Kriterievaliditeten – hvor godt testen samsvarer med andre etablerte mål på psykisk helse – er også i liten grad undersøkt, og kun én studie har vurdert dette i en studentpopulasjon.
Ingen studier har vurdert måleegenskapene til HSCL-5 hos barn under 13 år, og det er ikke undersøkt om testen fungerer likt på tvers av kjønn og alder. Det finnes heller ingen oppdaterte normdata for norske ungdommer, noe som gjør det vanskelig å tolke skårer i forhold til hva som er høyt eller lavt symptomtrykk i dagens ungdomsbefolkning.
Selv om HSCL-5 ser ut til å kunne skille mellom grupper med ulik grad av psykiske plager, er det fortsatt usikkert hvor godt instrumentet kan brukes til sammenligninger over tid og mellom ulike grupper. Det er derfor behov for mer forskning som kan bidra til bedre normering og økt forståelse av testens måleegenskaper hos ungdom.
