Hva skjer med ungdom etter barnevernsinstitusjon? Ny studie viser store utfordringer – og veier videre

Ti år etter sliter mange fortsatt – men forskere har funnet viktige nøkler til bedre oppfølging.

Hva skjer egentlig med ungdom som bor i barnevernsinstitusjoner når de blir voksne? Forskere ved RKBU Midt-Norge og NTNU har fulgt opp unge voksne ti år etter at de bodde på institusjon som tenåringer. Nå viser de første resultatene både bekymringsfulle tall og peker på noen håpefulle løsninger.

Kontinuitet av utfordringer

Den opprinnelige studien av 400 ungdommer i barnevernsinstitusjoner over hele Norge, viste at 76 prosent fylte kriterier for minst én psykisk lidelse. Ti år senere har forskere rekruttert 157 av disse til VINGO-studien, hvor 78 prosent av de unge voksne fortsatt fyller kriterier for minst én psykisk lidelse. Dette er fire ganger høyere enn i befolkningen ellers, der mellom 16 og 22 prosent har en psykisk lidelse.

De vanligste lidelsene var angst (62 prosent), posttraumatisk stresslidelse (42 prosent), agorafobi (33 prosent) og depresjon (31 prosent). Mange hadde flere diagnoser samtidig – noe som tyder på komplekse behov og behov for koordinert oppfølging.

Nesten alle deltakerne hadde opplevd omsorgssvikt, vold eller overgrep – både i barndommen og senere i livet. Selv om to av tre opplevde mindre vold og overgrep etter at de ble flyttet hjemmefra av barnevernet, rapporterte én av tre om ingen forbedring eller forverring det første året etter flyttingen.

Dødeligheten forteller en alvorlig historie

Av de opprinnelige 400 deltakerne var ti døde da oppfølgingsstudien startet. Dette tilsvarer en dødelighet fem ganger høyere enn i befolkningen for menn, og over tretten ganger høyere for kvinner.

Utdanning som beskyttende faktor

Av alle faktorene forskerne undersøkte, var det bare én som tydelig hang sammen med bedre psykisk helse i voksen alder: fullført videregående skole. Blant de som hadde en psykisk lidelse som ungdom, var risikoen for å ha en ny diagnose som ung voksen langt lavere hos dem som hadde fullført videregående.

Dette er særlig viktig når vi vet at 71 prosent hadde avbrutt utdanning de ønsket å fullføre. Kun 40 prosent var i arbeid, og 22 prosent mottok full uføretrygd.

Komplekse utfordringer krever koordinerte tjenester

Deltakerne hadde utfordringer på flere livsområder samtidig. Nesten halvparten vurderte egen økonomi som dårlig eller svært dårlig.

Viktige budskap

• Tenk langsiktig: Behovene forsvinner ikke når ungdom fyller 18. Mange trenger støtte i lang tid, innen utdanning, helse og økonomi.
• Prioriter utdanning: Å støtte ungdom i å fullføre videregående kan være den viktigste enkeltfaktoren for en bedre fremtid.
• Koordiner tjenestene: Komplekse behov krever samarbeid på tvers av fag og etater.

Veien videre

VINGO-studien viser at utfordringene er store – men gir også håp. Kunnskapen om hva som beskytter gir mulighet for bedre tiltak. Forskerne anbefaler at forebygging og støtte til utdanning prioriteres høyere, og at oppfølgingen må ses i et livsløpsperspektiv.

Hver investering i utdanning, trygghet og støtte kan være forskjellen mellom et liv preget av vansker og et liv preget av mestring.

Hovedpunkter

• 78 % har fortsatt psykiske helseplager som unge voksne
• Fullført videregående skole beskytter mot psykiske lidelser
• Dødeligheten er 5–13 ganger høyere enn i befolkningen
• Koordinerte, langsiktige tjenester er nødvendige
• Forebygging og støtte til utdanning må prioriteres

Du kan lese de 3 artiklene som er publisert i VINGO her:

• Child maltreatment in young adults with residential youth care background: Prevalence and post-placement trends
• Young Adults with a History of Residential Youth Care: A Cohort Profile of a Hard-to-Reach Population
• Prevalence and comorbidity of mental disorders among young adults with a history of residential youth care – a two-wave longitudinal study of stability and change

---

Artikkelen er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og er kvalitetssikret av forskerne.