Kjennetegn, vansker og tilretteleggingstiltak ved nevroutviklingsforstyrrelser
Med økt kunnskap om nevroutviklingsforstyrrelser blir vi mer treffsikre når vi utreder, og det øker mulighetene våre for å iverksette skreddersydde tiltak og støtte hvert enkelt barn i sin unike utvikling. Derfor gir vi deg en kort introduksjon til nevroutviklingsforstyrrelser, en oversikt over de vanligste forstyrrelsene, og et uformelt kartleggingsverktøy som kan hjelpe med forståelsen av barnet.
Av Marthe Sveberg, RBUP Øst og Sør.
Denne artikkelen ble først publisert på rbup.no.
Hva er nevroutviklingsforstyrrelser?
Nevroutviklingsforstyrrelser er en samlebetegnelse for ulike typer tilstander som påvirker hjernens og nervesystemets utvikling og fungering, det vil si kognitive, motoriske og sosiale ferdigheter. Vansker med ulike kognitive funksjoner kan for eksempel handle om intellektuell funksjon, språk, læring, hukommelse og konsentrasjon. Det kan være vansker med både grovmotorikk og finmotorikk, og sosial funksjon kan også være påvirket på forskjellige måter, for eksempel ved nedsatt sosial forståelse, svak sosial kommunikasjon eller andre vansker med sosial tilpasning. Ved de fleste av disse tilstandene er det også vansker med selvregulering, det vil si vansker med å holde kontroll på følelser, tanker og egen atferd.
Vanskene kommer til syne i barndommen og går ofte ikke over, selv om graden av vansker kan variere mye. Ettersom man blir eldre, vil ofte graden av funksjonsnedsettelse minke.
Arv og genetikk er en viktig hovedårsak til nevroutviklingsforstyrrelser. Samtidig vil miljøet rundt barnet være av avgjørende betydning for hvordan barnet utvikler seg, og hvor store vanskene blir. I noen tilfeller kan man heller ikke utelukke at miljøfaktorer kan være hovedårsaken til en nevroutviklingsforstyrrelse.
Fellestrekk på tvers av tilstander
Nevroutviklingsforstyrrelser inkluderer ulike tilstander med forskjellige symptomer, men det er også mange symptomer som går igjen på tvers av tilstandene. Eksempler på dette er vansker med språk, selvregulering og ulike grader av lærevansker. Vanskene kan variere i alvorlighetsgrad, og kan også endre seg over tid.
Barn kan altså vokse inn og ut av ulike tilstandsbilder. Et yngre barn kan for eksempel ha en generell språkforsinkelse, mens det senere primært har lese- og skrivevansker. Derfor må vi ikke bare være opptatt av diagnosekriterier for den enkelte tilstanden, men kartlegge alle funksjonene vi vet barn med nevroutviklingsforstyrrelser sliter med. Det vil ofte være behov for revurdering av vanskene på ulike tidspunkt gjennom oppveksten.
Uformelt kartleggingsverktøy
Dette enkle kartleggingsverktøyet gir en oversikt over ferdigheter som barn med nevroutviklingsforstyrrelser kan streve med, og det kan hjelpe med å avdekke grad av vansker og hvor tiltak bør settes inn. Verktøyet kan brukes av deg som hjelper, og det kan brukes i samarbeid med lærere, foreldre og andre som kjenner barnets fungering.
Last ned kartleggingsverktøyet (PDF)
Oversikt over de vanligste tilstandene
Denne enkle oversikten beskriver hovedkjennetegn og typiske vansker ved de vanligste nevroutviklingsforstyrrelsene. Dette er en generell oversikt og den individuelle variasjonen er stor – hver person vil ha sin egen unike kombinasjon av kjennetegn og vansker, som også kan strekke seg utover det som er nevnt her.
Skreddersydd hjelp
For å gi barnet best mulig støtte, er det viktig å forstå barnets spesifikke utfordringer og tilrettelegge deretter. Hjelpsomme tiltak må ofte skreddersys til det enkelte barn. Her er noen eksempler på mulige tiltak.
Følelsesreguleringsvansker: Beskytt barnet fra å komme for ofte i situasjoner hvor det ikke mestrer eller blir for slitent. Finn gode måter å uttrykke følelser på sammen med barnet. Gi kurs og opplæring til foreldre og lærere om hvordan man hjelper barn med følelsesregulering.
Atferdsreguleringsvansker: Ha fokus på å mestre eller avhjelpe følelsene som skaper atferdsvanskene. Tolk barnets atferd og snakk med barnet - prøv å forstå hva barnet prøver å si med sin atferd – og sett inn tiltak etter dette. Hjelp barnet å finne motivasjon for å endre egen atferd – kanskje belønninger for små barn – og for alle: anerkjennende kommunikasjon (ros, oppmuntring, anerkjennelse av det barnet mestrer og forsøker å få til).
Oppmerksomhetsvansker: Del opp store oppgaver i mindre deler og lær barnet å ta gode pauser. Lag en støttende struktur rundt barnet som avlaster kravene til oppmerksomhet. Gi ekstra hjelp i overgangen fra en aktivitet til en annen. Let frem barnets ressurser og spill dem gode.
Intellektuelle funksjonsvansker: Pass på at barnet får oppgaver og sosiale arenaer det kan mestre. Hjelp barnet å forstå hva som skjer og skal skje. Gi barnet spesielt tilrettelagt undervisning. Pass på at barnet er trygt - sørg for at barnet ikke opplever skadelige hendelser.
Vansker med å mestre skolen/skolefaglige vansker: Gi tilpasset opplæring som tar høyde for de lærevanskene som barnet har. Sørg for at motivasjon og mestring kan vokse frem, og husk å ta i bruk barnets ressurser på en kreativ måte.
Vansker med å mestre hverdagsrutiner: Sørg for at barnet får oppfølging og konkret hjelp tilpasset sitt utviklingsnivå, men samtidig får øvet sin selvstendighet. Prøv å prioritere og lage en plan som skritt for skritt tar barnet i retning av mestring innen sitt utviklingspotensial.
Kommunikasjonsvansker: Bruk kommunikasjonshjelpemidler der de er tilgjengelige. Tilpass budskapet så barnet kan forstå deg. Sjekk om det du prøver å formidle er forstått. Øv på kommunikasjon i praksis.
Motoriske vansker: Husk at det å bruke kroppen både i lek og læring er viktigere for barn enn for voksne, og at voksne kan undervurdere betydningen av slike vansker. Undersøk om det er hjelp å få – kan fysioterapeut hjelpe til?
Rigiditet og manglende fleksibilitet: Gå et stykke i retning av å akseptere at ikke alle kan tåle like mye endring, og prøv å motvirke den uforutsigbarheten som barnet ikke kan tåle. Gjør en nøye prioritering av hva barnet er nødt til å bli mer fleksibel på, og tren forsiktig og gradvis på dette i tett samarbeid med barn og foresatte.
Hyperfokus, særinteresser og overdrevet detaljfokus: Utnytt det positive potensialet i slike interesser ved å til en viss grad tillate at det blir brukt som en ressurs i læring og aktivitet. Hjelp barnet på en omsorgsfull måte å forstå når det må ta hensyn til andre barn som ikke deler barnets interesser.
Sensorisk eller sosial overfølsomhet: Skjerm barnet for unødige overstimuleringssituasjoner og aksepter at barn er forskjellige. Tren samtidig gradvis og forsiktig på å tåle litt mer av situasjoner det ikke er hensiktsmessig at det skjermes for.
Se også
https://www.adhdautismetourett...Kurs og utdanning innen nevrofeltet
- Webinar: ADHD - når er det mer enn bare uoppmerksomhet?
- Tverrfaglig nevroutdanning
- Kurs: Elever med nevroutviklingsforstyrrelser i skolen
- Kurs: Et nevroperspektiv på Tourettes syndrom, tvangslidelse (OCD) og psykoselidelser
- Kurs: Barn med nevroutviklingsforstyrrelser i barnehagen - kartlegging og tilrettelegging
- Kurs: Intellektuell funksjonsnedsettelse (psykisk utviklingshemning), utviklingsmessig språkforstyrrelse (DLD) og nonverbale lærevansker
Oppslagsverk og fagressurser
- Tiltakshåndboka: ADHD og andre hyperkinetiske forstyrrelser
- PsykTestBarn: Tester og kartleggingsverktøy innen nevropsykologi
- adhdautismetourettes.no: Ressursside om ADHD og andre nevroutviklings
forstyrrelser - Nasjonalt pasientforløp: ADHD og andre nevroutviklingsforstyrrelser
