Gå rett til innhold

Nye funn om kjønnsforskjeller i selvmordsforebygging blant unge

Tenåring i skygge i trapp
Kilde: FLUX-pro

En ny studie fra NTNU kaster lys over viktige kjønnsforskjeller i hvordan vi best kan forebygge selvmord blant barn og unge. Funnene kan ha stor betydning for fagpersoner som jobber med denne aldersgruppen.

Doktorgradsstipendiat Victoria Bakken ved RKBU Midt-Norge og NTNU har fulgt nesten 2500 norske ungdommer over 26 år. Studien hennes viser tydelige kjønnsforskjeller i hva som beskytter mot selvmordstanker og -forsøk:

  • For jenter: En trygg tilknytning til foreldre og god familiefungering gir spesielt god beskyttelse.
  • For gutter: Aktiviteter som sport, fritidsaktiviteter eller andre hobbyer gir særlig god beskyttelse.

"Jentene har mye lettere for å søke hjelp tidlig. De tyr til familie og snakker med søsken eller foreldre. Mens for guttene er dette vanskeligere," forklarer Bakken.

Felles beskyttende faktorer

Studien identifiserte også flere beskyttende faktorer som var viktige for både gutter og jenter:

  1. Mindre emosjonsorientert mestring (forsøk på å endre egne følelser). Bakken forklarer: "Emosjonsorientert mestring går ut på å prøve å endre eller regulere følelsesmessige reaksjoner. Dette kan ofte få negative konsekvenser, for eksempel ved å klandre seg selv."
  2. Positive selvoppfatninger (selvverd, sosial kompetanse og fysisk utseende).
  3. Høyere nivåer av fysisk aktivitet.
  4. Bedre trivsel og tilhørighet på skolen.
Victoria Bakken (foto: Frode Fossvold-Jørum/NTNU)

Miljøskifte som forebyggende faktor

Studien kombinerte analyse av omfattende datamateriale med nye dybdeintervjuer. Et interessant funn, som kom spesielt sterkt frem i intervjuene, er at miljøskifte kan være spesielt viktig for unge som sliter med tunge tanker. Dette kan innebære å skifte skole, men også å oppsøke nye aktiviteter eller interesser.

"Mange av kildene mine beskrev ungdomstiden som et svart hull, men at et miljøskifte fikk dem til å se lysere på livet og fremtiden," sier Bakken.

Kjønnsforskjeller over tid

Studien avdekket også interessante mønstre i selvmordstanker over tid:

  • Jenter rapporterte over dobbelt så høy frekvens av selvmordstanker som gutter i ungdomsårene.
  • Selvmordstankene hos jenter hadde en tendens til å avta inn i voksen alder.
  • For gutter økte selvmordstankene i voksen alder, til tross for tidligere beskyttende faktorer i ungdomsårene.

Implikasjoner for fagpersoner

Disse funnene har flere viktige implikasjoner for fagpersoner som jobber med barn og unge:

  1. Kjønnsspesifikke tilnærminger: Det er viktig å være bevisst på at gutter og jenter kan ha ulike behov når det gjelder forebygging og støtte.
  2. Fokus på aktiviteter: Særlig for gutter kan det å tilby meningsfulle aktiviteter og hobbyer være et effektivt forebyggende tiltak. Bakken understreker: "Aktiviteter har positiv virkning på fysisk utfoldelse og mestringsfølelse, samtidig som det øker sosial tilhørighet og selvtillit."
  3. Familieinvolvering: For jenter er det spesielt viktig å involvere familien i forebyggende arbeid.
  4. Normalisering av følelser: Bakken understreker viktigheten av å lære unge at det er normalt å ha tunge tanker i perioder, uten at det nødvendigvis betyr at man er psykisk syk. Hun legger til: "Bedre forståelse for suicidalitet må også tas tak i for å redusere selvmordsmyter."
  5. Helhetlig tilnærming: Studien viser at selvmordsforebygging ikke bare er en oppgave for helsevesenet, men noe alle som jobber med barn og unge kan bidra til i hverdagen.

Veien videre

Bakkens forskning støtter implementering av forebyggende programmer som "Youth Aware of Mental Health" (YAM) i norske skoler. Hun oppfordrer fagpersoner til å integrere kunnskap om beskyttende faktorer i sitt arbeid med barn og unge, og til å bidra til å skape miljøer som fremmer disse faktorene.

Ved å fokusere på styrker, mestring og tilpasningsevne, samt være bevisst på kjønnsforskjeller i forebyggingsarbeidet, kan vi ta viktige skritt mot å redusere selvmordstallene og forbedre psykisk helse blant barn og unge.

Studien understreker behovet for langsiktig oppfølging og forebygging, da beskyttende faktorer i ungdomsårene kan ha vedvarende effekter inn i voksenlivet. Samtidig viser den at vi må være oppmerksomme på at risikofaktorer og beskyttende faktorer kan endre seg over tid, særlig for gutter når de går inn i voksenlivet.

Forskningsartikkelen "Protective factors for suicidal ideation: a prospective study from adolescence to adulthood" er nå publisert i European Child & Adolescent Psychiatry og er fritt tilgjengelig for alle interesserte lesere. Du kan lese hele artikkelen her.

Andre som har skrevet om dette: