Gå rett til innhold

Ruster ungdom til å ta vare på egen psykisk helse

VIP snakk om det3

Med kunnskap om psykisk helse og hvordan man kan håndtere vanskelige følelser, vil man være styrket i å ta vare på sin egen psykiske helse. Det er målet med programmet VIP Snakk om det som tilbys elever i videregående skole, primært på VG1. Tiltaket er i den nyeste kunnskapsoppsummeringen i Ungsinn tidsskrift vurdert til å ha noe dokumentasjon på effekt.

Skrevet av Helene Eng, redaksjonssjef i Tidsskriftet Ungsinn

Noe dokumentasjon på effekt

Forskerne Simon-Peter Neumer og Solveig Holen fra RBUP Øst og Sør, står sammen med førsteamanuensis Marte Rye fra RKBU Nord, UiT bak den nyeste kunnskapsoppsummeringen om tiltaket i Ungsinn. I oppsummeringen fant de at det var gjennomført én norsk studie på effekten av programmet, der det ble funnet positive effekter for enkelte av målsetningene til «VIP Snakk om det». Forfatterne av Ungsinn sin oppsummering vurderer imidlertid studien til å ha noen forskningsmetodiske svakheter som medfører usikkerhet på om alle resultatene representerer de reelle effektene av tiltaket. De mener at studien indikerer at tiltaket kan ha positive effekter, særlig på elevers kunnskap om psykisk helse. På bakgrunn av dette, klassifiserte de tiltaket på evidensnivå 3 av 5 mulige, som et tiltak med noe dokumentasjon på effekt.

Les hele kunnskapsoppsummeringen her

Sammen om å støtte elevene

VIP – Snakk om det» er et helsefremmende og forebyggende tiltak for elever i videregående skole. VIP står for Veiledning og Informasjon om Psykisk helse hos ungdom, og programmet het VIP-programmet frem til 2022. Gjennom programmet får elevene undervisning om psykisk helse både fra egne lærere og fra helsepersonell. Det skal gjøre elevene ble bedre i stand til å håndtere utfordringer de møter på. De skal få forståelse for at litt psykiske plager er normalt, men også hvor de kan søke hjelp dersom de trenger det. Lærere, rådgivere og helsepersonell kurses for å bli bedre i stand til å kunne oppdage problemer hos elevene på et tidlig tidspunkt og får å kunne sette i verk egnede tiltak. Programmet er organisert for å fremme tverrfaglig samarbeid mellom skolen og lokale helsetjenester.

Bakgrunnen for etableringen av programmet var erfaringer fra unge brukere av spesialisthelsetjenesten. De mente at om de hadde hatt mer kunnskap om psykiske helse og psykiske lidelser, ville de sannsynligvis ha oppsøkt hjelp på et tidligere tidspunkt enn de gjorde. Betydningen av å oppdage og møte elever som strever psykisk tidlig er vektlagt i programmet.

Normale problemer for ungdom

Elevene får et undervisningsopplegg på 3 timer med egen lærer etterfulgt av et 2 timers møte med helsepersonell fra spesialisthelsetjenesten. I undervisningen med lærer legges det stor vekt på temaer om normal psykisk helse som for eksempel hva som normale følelsesmessige problemer for ungdom, hva man kan gjøre for å skape et godt klassemiljø og hvordan man kan være en god venn.

Hvordan søke hjelp

Når helsepersonell er inne i klassen får ungdommene også kunnskap om hva som er mer alvorlige lidelser. De skal få en forståelse av at det er mulig å få hjelp om man har det vanskelig og hvordan man kan søke hjelp. Etter undervisningen er spesialistene tilgjengelige for elevene sånn at de som vil, kan snakke med dem alene.

Opplæring av alle ansatte på skolen

I implementeringen av programmet inngår opplæring av alle ansatte på skolen. Foruten å lære om selve programmet og hvordan det passer inn i læreplanarbeid, vektlegges lærer og andre voksne på skolen sin betydning for elevenes psykiske helse. Dette gjelder for eksempel i det å fremme selvtillit og mestring gjennom skolearbeidet, å lytte til elevene og tilrettelegge ved behov. Det diskuteres også hvordan lærere kan møte elever i livskriser og hvor lærer også kan oppsøke instanser utenfor skolen når elever trenger mer hjelp.

Evaluering indikerer positive effekter

Forfatterne av kunnskapsoppsummeringen i Ungsinn skriver at det ble funnet positive effekter på flere dimensjoner av kunnskap om psykisk helse, psykiske lidelser og hjelpeapparatet gjennom den norske effektstudien. Dette ble undersøkt både rett etter avsluttet program og 12 måneder etter avsluttet program. I tillegg ble det funnet positive effekter på om ungdommen antok at den ville søke hjelp, dersom den fikk psykiske utfordringer. Forfatterne av kunnskapsoppsummeringen vurderte studien til å ha flere forskningsmetodiske svakheter, noe som skaper usikkerhet rundt resultatene. De påpekte også at det ikke ble undersøkt om elevenes psykiske helse endret seg som et resultat av tiltaket. Dette ble kun målt etter at tiltaket var gjennomført. Samtidig skriver forfatterne at det er rimelig å se på økt kunnskap som en fornuftig hovedmålsetning for et såpass kort tiltak, og at resultatene indikerer positive effekter på dette. Særlige vurderer det som positivt at det så ut til at kunnskapen om psykisk helse økte ytterligere et år etter avsluttet intervensjon.

Implementeres fra Vestre Viken

VIP Snakk om det er et av flere tiltak som tilbys gjennom VIP Psykisk helse i skolen (vippsykiskhelse.no) fra Vestre Viken helseforetak. Øvrige tiltak inkluderer VIP Makkerskap og VIP Traumekurs for ansatte i skolen. Vestre Viken tilbyr opplæring og implementeringsstøtte til skolene. Opplæringen er gratis.

Artikkelen er første gang publisert i Tidsskriftet Ungsinn 6.juli 2023

Tidsskriftet Ungsinn

Artiklene i tidsskriftet Ungsinn er systematiske kunnskapsoppsummeringer av hvor godt dokumentert effekten av ulike psykososiale forebyggings- og behandlingsmetoder for barn og unge er. Hver artikkel vurderer én metode, og konkluderer med en klassifisering i ett av seks evidensnivå.

5: Tiltak med sterk dokumentasjon på effekt

4: Tiltak med tilfredsstillende dokumentasjon på effekt

3: Tiltak med noe dokumentasjon på effekt

2: Teoretiske begrunnede tiltak

1: Godt beskrevne tiltak

0: Uvirksomme tiltak

Ungsinn er et elektronisk vitenskapelige tidsskrift som driftes av Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Nord ved UiT Norges arktiske universitet på oppdrag fra Helsedirektoratet og Barne- ungdoms- og familiedirektoratet. Artiklene skrives av forskere fra hele landet med særlig kompetanse innen barn og unges psykiske helse.