Ser vi hele bildet? Hvorfor vurderinger av ADHD-vansker må inkludere informasjon fra flere kilder
Ungdom med ADHD strever ofte med mer enn bare uro og konsentrasjonsvansker. En ny studie viser at hvordan man vurderer omfang av symptomer og fungering varierer stort – alt etter hvem som ser. Hva betyr det for hjelpen de får?
Forestill deg en ungdom med ADHD. Foreldrene beskriver en som strever hjemme, men som prøver sitt beste. Læreren ser en elev som sjelden får levert oppgaver. Ungdommen selv kjenner på kaos og frustrasjon – men også et sterkt ønske om å mestre.
I en ny studie ledet av Ann Christin Andersen ved RKBU Midt-Norge, undersøkte forskere hvordan ulike informanter – ungdom selv, foreldre og lærere – vurderte eksekutive funksjonsvansker, ADHD-symptomer og fungering. Studien inkluderte 100 ungdommer mellom 14 og 18 år, som alle hadde diagnosen ADHD og fortsatt betydelige utfordringer til tross for standard behandling.
Når én stemme blir for dominerende
Studien viste at det er sterk sammenheng mellom rapporterte vansker når den samme personen vurderer både symptomer, eksekutive funksjonsvansker og fungering. Foreldre som rapporterte høye nivåer av eksekutive vansker, rapporterte også høy funksjonsnedsettelse. Det samme gjaldt ungdommene selv.
Men når man sammenlignet mellom ulike informanter, ble bildet mer sammensatt. Lærere vurderte i gjennomsnitt ungdommenes vansker som mer alvorlige enn foreldrene gjorde. Ungdommene selv rapporterte høy grad av indre belastninger – som frustrasjon over å ikke klare å komme i gang med oppgaver – som kanskje ikke alltid synes utad.
Dette bekrefter et viktig, men ofte oversett poeng: ADHD og tilhørende vansker viser seg ulikt i ulike kontekster. Det som oppleves som en stor utfordring hjemme, kan være mindre merkbart på skolen – og motsatt.
Hva er egentlig eksekutive funksjonsvansker?
Eksekutive funksjoner handler om å planlegge, organisere, regulere følelser og atferd, og starte og fullføre oppgaver. Når disse funksjonene svikter, kan det føre til at ungdom for eksempel stadig glemmer avtaler, mister ting, strever med å komme i gang med oppgaver, eller får følelsesutbrudd.
Vansker med eksekutive funksjoner er ikke alltid åpenbare. De kan forveksles med latskap, stahet eller manglende interesse. Men i virkeligheten handler det ofte om manglende evne – ikke vilje.
Hvorfor flere stemmer er viktig
Ved å bruke både selvrapportering, foreldre- og lærerbeskrivelser samt klinisk vurdering, fikk forskerne frem et rikere og mer nyansert bilde av ungdommenes utfordringer. Studien understreker at én informant sjelden har hele svaret. Tverrfaglig samarbeid og innhenting av informasjon fra flere kilder er avgjørende – både for god utredning og for treffsikre tiltak.
– Når vi bare lytter til én stemme, risikerer vi å overse viktig informasjon, sier Andersen. – Vi trenger et helhetlig bilde for å forstå hva ungdommen faktisk trenger hjelp med – og hvor hjelpen bør settes inn.
Hva betyr dette i praksis?
For lærere og helsepersonell betyr dette at det er nødvendig å etterspørre flere perspektiver – ikke bare stole på én rapport. For foreldre innebærer det å være åpne for at ungdommen kan fungere annerledes på skolen enn hjemme. Og for ungdommene selv, kan det være en lettelse å vite at de blir tatt på alvor når de forteller hvordan de har det – også om det ikke alltid synes utenpå.
Oppsummering:
- Ungdom med ADHD opplever og viser symptomer ulikt i ulike situasjoner.
- Ulikheten i vurderinger mellom foreldre, lærere og ungdommen selv er betydelig.
- Eksekutive funksjonsvansker påvirker dagliglivet sterkt, men kan være usynlige.
- Å bruke flere informanter gir et mer nyansert og rettferdig bilde ved vurdering og behandling.
- Studien støtter praksisen med bred datainnsamling ved utredning og oppfølging av ADHD.
---
Artikkelen er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og er kvalitetssikret.
