Skal forske på hva kvensk og norskfinsk ungdom trenger i skole- og helsetjenester
Det finnes lite forskning på hvilke behov kvensk/norskfinsk ungdom har i møte med skole og psykiske helsetjenester for å ivareta og styrke sin identitet. Prosjektet «KASUTA - å vokse opp med kvensk/norskfinsk bakgrunn» skal nå i gang med en undersøkelse for å kartlegge behov både blant ungdom og ansatte i tjenestene.
KASUTA-prosjektet er tildelt 2,9 millioner kroner i støtte fra Stiftelsen Dam, og startet opp 1. januar 2024. Mental Helse Ungdom er søkerorganisasjon og prosjekteier. RKBU Nord ved professor Anita Salamonsen og postdoktor Soile Päivikki Hämäläinen er ansvarlige for gjennomføringen av KASUTA.
– Vi ønsker å finne ut hvilke behov unge med kvensk og norskfinsk bakgrunn har i møte med skole og offentlige og frivillige tjenester innen psykisk helse, sier Hämäläinen som skal ha hovedansvaret for forskningen.
KASUTA har som mål å utvikle mer kunnskap om mulige forebyggende og styrkende tiltak i offentlige og frivillige tjenester for unge med kvensk/norskfinsk bakgrunn. Forskergruppen består i tillegg til flere forskere fra RKBU Nord, av forskere fra NTNU og Umeå universitet og medforskere fra organisasjonene Mental Helse Ungdom og Kvääninuoret/Kvenungdommen.
Forslag til gjennomføring
Til syvende og sist skal studien ende opp med konkrete forslag til hvordan skole, psykiske helsetjenester og Mental Helse Ungdom best kan møte denne gruppen unge.
– Både Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Mental Helse Ungdom, Sannhets- og forsoningskommisjonen og de kvensk/norskfinske organisasjonene har påpekt at det trenges mye mer forskningsbasert kunnskap om eventuelle utfordringer knyttet til det å vokse opp med kvensk/norskfinsk bakgrunn enn det vi har i dag. De unge med kvensk/norskfinsk bakgrunn har etter internasjonal og norsk lov rett til likeverdige helsetjenester og til å utvikle sin kulturelle og språklige identitet i møte med fagfolk som for eksempel lærere og helsesykepleiere. For at disse idealene skal kunne omsettes til praksis må vi først avdekke behov og utvikle tiltak i samarbeid med både de som skal bruke tjenestene og de som jobber i dem, sier prosjektleder professor Anita Salamonsen ved RKBU Nord.
Intervjuer for ny kunnskap
I studien skal Hämäläinen og to andre forskere intervjue unge med kvensk/norskfinsk bakgrunn og representanter for skole, offentlige helsetjenester og Mental Helse Ungdom. Prosjektets referansegruppe er viktig i gjennomføringen. Den består av representanter for frivillige organisasjoner, utdanninger for de aktuelle tjenestene, fem kommuner i Nord-Troms og Finnmark, språksentre og Taternes landsforening.
– Vi er veldig glade for at alle som er blitt spurt har sagt ja til å bidra i referansegruppen. Ved hjelp av deres innspill kan vi definere realistiske og treffsikre tiltak. RKBU Nord skal basert på dette arbeidet utvikle et kurs til offentlige og frivillige tjenester som vi tilbyr gratis via RKBU Nords tjenestestøtteportal. Taternes landsforening vil hjelpe oss å vurdere resultatenes mulige overføringsverdi til utvikling av tjenester for unge fra andre nasjonale minoriteter i Norge, sier Salamonsen.
Sjekk ut tjenestestøtteportalen til RKBU Nord
Nå ser prosjektgruppen fram til å komme i gang med studien som skal pågå ut 2026.
– Studien skal resultere i konkrete tiltak for å gjøre offentlige og frivillige tilbud bedre for unge med kvensk/norskfinsk bakgrunn, og kanskje også for unge fra andre nasjonale minoriteter. Vi gleder oss stort til å komme i gang med denne viktige oppgaven, avslutter Hämäläinen.
KASUTA er en del av UngKvenprosjektet som har som hovedmål å bygge opp et forskningsbasert kunnskapsgrunnlag om og med barn og unge med kvensk/norskfinsk bakgrunn.
