Stor variasjon i psykologenes rolle i arbeid med barn og unges psykiske helse

En gruppe forskere har sett på hvordan psykologene jobber med kommunalt psykisk helsearbeid med barn og unge. Her fant de blant annet store forskjeller mellom tilbudene kommunene gir.

I 2019 gjennomførte RBUP en spørreskjemaundersøkelse om hvordan det jobbes med barn og unge i kommunene.
– Det vi så var blant annet stor variasjonen i hvilke manualbaserte tiltak de har opplæring i. Flere av tiltakene som blir brukt mangler støtte fra forskning, så vi mener det er viktig å få spredt kunnskapsbaserte tiltak i førstelinjetjenesten, sier Siri S Helland, som er forsker hos RBUP.

Kartleggingsundersøkelse blant kommunalt ansatte

Hun og kollegene hennes fra RBUP; Kristian Rognstad, John Kjøbli, Anneli Mellblom, har sammen med Agathe Backer-Grøndahl fra NUBU skrevet artikkelen «Psykologer i kommunen: En kartlegging av tjenester for barn og unge med psykiske vansker». Denne beskriver utfordringer i det kommunale tjenestetilbudet til barn og unge og psykologens rolle.
– Vi undersøkte blant annet hvilke vansker og alvorlighetsgrad av vansker som er vanlig blant barn og unge som psykologene møter i førstelinjetjenesten. Videre ville vi vite hva slags hjelp psykologene gir i form av rammer, innhold og samarbeid med andre, hva psykologene selv mener bør forbedres med tilbudet og hvordan psykologenes arbeid skiller seg fra andre som jobber i førstelinjetjenesten, forteller Helland.

Datainnsamlingen ble gjort gjennom en nettbasert spørreundersøkelse blant kommunalt ansatte fra hele landet. Aktuelle deltakerne skulle tilby lavterskel psykisk helsehjelp, det vil si uten krav om henvisning. Den skulle være enkel å oppsøke og i hovedsak ment for milde og moderate problemer.

Mange får ikke hjelpen de burde hatt

Det finnes lite systematisk forskning som beskriver hjelpen som blir gitt til barn og unge som sliter med psykiske vansker i kommunene i dag. Da kravet om at alle kommuner skal ha en kommunepsykolog kom i 2020, valgte forskerne å særlig se på hvilken rolle psykologer har tatt i kommunens arbeid med barn og unges psykiske helse.

– Undersøkelsen viste at 2/3 av barn og unge som psykologene møter i førstelinjetjenesten har alvorlige eller langvarige psykiske vansker, rapportert av psykologene. Ifølge Helsedirektoratet er dette et nivå av vansker som bør føre til involvering av spesialisthelsetjenesten (Helsedirektoratet, 2014).
Helland mener en mulig forklaring er manglende kapasitet i BUP. Dette kan bety at barn og unge med mer alvorlige problemer blir avvist av, eller aldri videresendt til, en spesialisthelsetjeneste de skulle mottatt hjelp fra.
– Dette er i tilfelle alvorlig både for enkeltpasienter og for de kommunale tjenestene. Det kan føre til at de må nedprioritere andre oppgaver, som forebygging- og folkehelsetiltak, sier hun.

Psykologene ønsker mer samarbeid

Psykologene i undersøkelsen oppga at de allerede jobber mest med individrettede tiltak. 72 prosent ønsket seg mer samarbeid mellom tjenester.

– Blant psykologene i utvalget vårt oppga 28 prosent at de aldri eller i liten grad samarbeider med BUP, 53 prosent oppga noen ganger, mens 19 prosent oppga at de i stor grad eller alltid samarbeider med BUP.

På spørsmålet om hva som skal til for å hjelpe brukerne på en bedre måte svarte den største andelen av psykologene (72 prosent) at de ønsket mer samarbeid på tvers av tjenester og linjer. Videre ønsket 46 prosent mer tverrfaglig samarbeid og 42 prosent mer opplæring i konkrete tiltak og kliniske verktøy.
– Det var også mange psykologer som ønsket seg bedre muligheter for etter- og videreutdanning (23 prosent), mer tid til å møte barn og ungdom (26 prosent) eller mer veiledning (32 prosent). I resten av utvalget var det betydelig flere enn i psykologgruppen som ønsket seg mer opplæring i konkrete tiltak og kliniske verktøy (57 prosent), og flere som ønsket seg mer tid til å møte barn og ungdom (39 prosent), forteller hun.

Oppfølging for å se utviklingen

Forskerne i RBUP er nå i gang med en ny undersøkelse i samarbeid med RKBU Nord/Universitetet i Tromsø, som leder oppfølgingen av denne undersøkelsen. Den nye undersøkelsen inkluderer både kommunale førstelinjetilbud og spesialisthelsetjenesten.

Fra RKBU Nord forteller førsteamanuensis Marte Rye om hva som er det sentrale i denne undersøkelsen.
– Vi skal se på bruk av manualbaserte tiltak og beslutningsprosesser rundt valg av tiltak, som har til hensikt å fremme god psykisk helse og/eller forebygge eller behandle psykiske vansker eller lidelser hos barn og unge. Den nye undersøkelsen inkluderer både kommunale førstelinjetilbud og spesialisthelsetjenesten, forteller Rye.