Svak dokumentasjon på gode måleegenskaper for skandinaviske versjoner av BAI
PsykTestBarn har publisert en gjennomgang av måleegenskapene av BAI (Beck Anxiety Inventory). Forskerne rapporterer at måleegenskapene i liten grad er dokumentert blant barn og ungdom i Skandinavia.
– BAI er et selvrapporteringsmål for angstsymptomer hos personer fra 17 år og oppover. Det inneholder 21 spørsmål for selvrapportering av angstsymptomer. Testen er ment for personer fra 17 år og oppover, og blir brukt av både forskere og klinikere i Norge, forteller Carina Lisøy, som er Ph.D.-stipendiat hos RBUP. Til tross for at BAI er et hyppig brukt mål, fant forfatterne Carina Lisøy og Kristin Martinsen at gode måleegenskaper for BAI i liten grad er dokumentert i Skandinavia.
– Dersom tester skal brukes til å si noe om enkeltindivider, eller i forskning for å si noe om symptomer på gruppenivå, så er det viktig at testen har god kvalitet og gode måleegenskaper. Det er også viktig at disse egenskapene er dokumentert for den gruppen man ønsker å anvende testen for, sier Lisøy.
Trenger bedre dokumentasjon
– Nettopp fordi det manglet systematisk kunnskap om måleegenskapene til BAI i Skandinavia, gjorde vi et systematisk litteratursøk. Det vi søkte etter var skandinaviske publikasjoner som rapporterte måleegenskaper eller normdata for BAI, og vi var kun interesserte i hvor godt instrumentet var dokumentert blant ungdom eller unge voksne. Vi inkluderte derfor kun studier hvor deltakernes gjennomsnittsalder var under 26 år, sier Lisøy.
Søket ga forskerne et treff på 838 potensielt relevante referanser. Etter screening av disse referansene ble 13 publikasjoner inkludert i undersøkelsen.
Overordnet kan vi si at det vi fant var at gode måleegenskaper for skandinaviske versjoner av BAI i liten grad var dokumentert.
Måleinstrumenter må være pålitelige, og de må være valide, det vil si at de måler det de er tiltenkt å måle. – Vi fant kun én studie som undersøkte diagnostisk nøyaktighet for BAI. Og i denne studien hadde BAI lav diagnostisk nøyaktighet. Man kan også undersøke om instrumenter er valide, ved å gi den samme gruppen mennesker to tester som er ment å måle det samme, for så å undersøke samvariasjonen mellom skårene fra de to testene. Studier som undersøkte samvariasjonen mellom BAI og andre anerkjente mål for angstsymptomer, fant verdier som tilsvarte et spenn fra «utilstrekkelig» til «utmerket». Resultatene hadde på denne måten stor variasjon.
Viktig med rapportering
– Vi håper at forskere som bruker BAI i utvalg av ungdom eller unge voksne i fremtiden rapporterer på viktige måleegenskaper. Måleegenskaper påvirker nemlig i svært stor grad hvilken tiltro man kan ha til funn fra studier, sier Lisøy.
Hun forteller at for enkeltindivider krever fortolkning av BAI en kompetanse tilsvarende klinisk psykolog eller lege. Eventuelle diagnoser stilles aldri på bakgrunn av et spørreskjema alene, men et mulig bruksområde for spørreskjemaer som BAI er å bidra til vurdering av symptomnivå ved oppstart, underveis eller etter endt behandling. Normskårer for den norske befolkningen finnes ikke.
– Når BAI besvares, kan svarene gjøres om til en poengsum. Høyere BAI testskårer skal indikere høyere grad av angst. I BAI-manualen oppgis det hvilke testskårer som kan tolkes som «Minimal», «Mild», «Middels» eller «Alvorlig» grad av angst. Vi tenker at det er viktig for klinikere å være klar over at disse intervallene ikke er satt på bakgrunn av forskningsdata, og at man skal være varsom med å bruke dem for å tolke en persons angstnivå, sier Lisøy.
Hun oppsummerer med BAI som et instrument som burde benyttes med forsiktighet blant ungdom og unge voksne frem til gode måleegenskaper av skandinaviske versjoner av BAI er bedre dokumentert for denne målgruppen.
