Gå rett til innhold

Tidlig innsats kan hjelpe barnehagebarn med nevroutviklingsforstyrrelser

Gutt nett COLOURBOX41385788

God kunnskap om hva slags atferd man må være ekstra oppmerksom på, vil kunne gi større faglig trygghet for de som jobber i barnehagen. Slik kan de lettere være i stand til å oppdage barn som strever og har tegn til nevroutviklingsforstyrrelser, når det viser seg i barnehagehverdagen.

– ­Tidlig oppdagelse og innsats kan bidra til at barna kan få en bedre fungering i det daglige. Og ikke minst vil gode tiltak føre til bedre trivsel i barnehagen, og de sårbare barna unngår å oppleve stigmatisering, utenforskap og tap av selvfølelse. Ved å sette inn systematiske tiltak vil de ansatte i barnehagen bidra til et godt miljø for både voksne og barn, sier Elisabeth Øverland. Hun jobber som spesialrådgiver hos RBUP og er gruppelærer for pedagogene i vår toårige tverrfaglige nevroutdanning.

Diagnose sjelden hos barnehagebarn

Det er få barn i barnehagealder som får en nevroutviklingsforstyrrelsediagnose. Dette henger sammen med at tidspunktet for modning varierer fra barn til barn, og at normalvariasjonen for barnehagebarn er stor.

Portrettfotografi av Elisabeth Øverland
Spesialist i klinisk pedagogikk, Elisabeth Øverland

Men hva mener vi egentlig når vi snakker om nevroutviklingsforstyrrelser?

– Nevroutviklingsforstyrrelser dreier seg om forsinket eller avvikende utvikling av ferdigheter som har med sentralnervesystemet å gjøre. Det som er mest synlig hos barn med nevroutviklingsforstyrrelser er at de er forsinket i utviklingen av selvstyringsfunksjonene. Dette innebærer blant annet evnen til å holde fokus, følelsesregulering, evnen til å komme i gang med oppgaver og evnen til å organisere gjøremål, forteller Øverland.

Hun forteller at disse barna også kan ha vansker innen motorikk og språk, og dette kan man se i tidlig barndom.

– De vanligste nevroutviklingsforstyrrelsene er ADHD, autisme, Tourettes syndrom og utviklingsmessig språkforstyrrelse (DLD). Utviklingsmessig koordinasjonsforstyrrelse og intellektuell funksjonsnedsettelse (psykisk utviklingshemming) regnes også som nevroutviklingsforstyrrelser.

Når noe ikke er helt som det skal

Det kan være grunn til å være litt på vakt for tegn på at noe ikke er helt som det skal hos barna, selv om man ikke vurderer en eventuell diagnose.

– Barn som strever sosialt, som ofte får sinneutbrudd, strever med å konsentrere seg om oppgaver, har dårlig impulskontroll og/eller har et anstrengt forhold til sensoriske inntrykk kan være barn som har en nevroutviklingsforstyrrelse. Men det er også stor grad av overlapp mellom vanskene, forklarer hun.

Hun mener også at uavhengig av diagnose, er det viktig å kunne vite noe om hva som kan bidra til at barn som strever innen disse områdene kan fungere godt i barnehagen. Derfor er det nyttig for de som jobber i barnehage å ha kunnskap om nevroutviklingsforstyrrelser og bruke denne kunnskapen til å gjøre barnehagehverdagen mer positiv for alle.

Det er stor grad av overlapp mellom vanskene hos barna som strever.
Elisabeth Øverland

Bedre kunnskap gir trygghet på jobb

– God kunnskap om hva slags atferd man må være ekstra oppmerksom på knyttet opp mot nevroutviklingsforstyrrelser vil kunne gi større faglig trygghet i arbeidet med å oppdage disse barna og gi dem nødvendig hjelp.​ Gode tilretteleggingstiltak kan bidra positivt til alle barna i barnehagen, og spesielt for de barna som eventuelt strever, sier Øverland.

Hun forteller at mange situasjoner i barnehagen kan være utfordrende for barn med tegn på nevroutviklingsforstyrrelse. Dette kan være måltider, samlingsstund, frilek, overgangssituasjoner og i garderoben. Dette er eksempler på situasjoner hvor konkrete tiltak kan settes i system.

– Ved måltidssituasjonen kan det for eksempel være viktig at personalet snakker sammen og blir enige om hvor lenge barna skal sitte ved bordet. Når den første delen av måltidet er over, kan det lett bli en uoversiktlig situasjon rundt bordet. Da kan det være til hjelp at personalet styrer fokuset, som ved eventyrfortelling eller en strukturert lek. Det gir også bedre forutsigbarhet at hvert barn har faste oppgaver ved rydding. Slik tilrettelegging kan bidra til et roligere miljø for alle i barnehagen, og kan bli ekstra hjelpsomt for de barna som strever med selvstyringsfunksjonene.