Trygghetens magiske kraft
Når et barn føler seg trygt i omgivelsene sine, åpnes døren til en verden full av muligheter.
Skrevet av Mariann S. Karlsen og Ellen Kathrine Bludd, UiT
Et nyfødt barn er totalt avhengig av omgivelsene sine.
Mor, far eller andre omsorgspersoner sørger for at barnet får dekket sine basale behov for mat, stell, søvn og nærhet. De er også de aller første barnet knytter seg til. Tilknytning handler om det følelsesmessige båndet som barn etablerer til sine nærmeste omsorgspersoner, og er nært knyttet til barns emosjonelle og sosiale utvikling.
Barnehagen er også sentral og viktig del av de fleste barns liv.
– Barn begynner i barnehage i ettårsalderen og vil fort forsøke å knytte seg til en eller flere ansatte i barnehagen, sier Merete Aasheim.
Aasheim er førsteamanuensis ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Nord (RKBU Nord), ved UiT. Hun forsker på psykisk helse hos de minste barna, emosjonell og sosial kompetanse og hvordan man best kan legge til rette for en positiv psykososial utvikling for barn i barnehagen.
Den første, viktige byggeklossen
I utgangen av 2024 gikk 95 prosent av barn mellom ett og fem år i barnehage.
– Det er derfor avgjørende at de voksne i barnehagen er klar over at hvor stor betydning trygge tilknytningsrelasjoner har for barns utvikling og at de selv er viktige aktører i denne utviklingen, sier Aasheim.
Hun understreker at trygge tilknytningsrelasjoner er den første viktige byggeklossen på veien mot en robust og god psykisk helse. Det er derfor av stor betydning av hvordan de voksne møter og samspiller med barna.
Trygg tilknytning
I og med at de aller fleste barn går i barnehage og tilbringer store deler av dagen med andre voksne enn foreldrene, er det altså viktig at barn er omgitt av sensitive voksne når de er i barnehagen.
– Barn som er omgitt av sensitive voksne, som fanger opp og gir svar på barnets ulike signaler og behov, vil føle seg trygge og følge gode tilknytningsmønstre. Trygg tilknytning er kjennetegnet av at barnet søker nærhet ved behov, for eksempel når de er redd, frustrert og trøtt og vil være barnets svar på det gode samspillet med en voksen, sier Aasheim.
Trygg tilknytning er også et helt nødvendig utgangspunkt for å kunne ta del i andre aktiviteter som lek og læring.
Trygge tilknytningsmønstre og relasjoner danner utgangspunkt for indre for følelsesmessige prosesser og regulering av affekt. Det er en viktig beskyttelsesfaktor for å fremme robusthet hos barn, slik at de kan håndtere fremtidige belastninger og utfordringer.
– Relasjoner og trygge tilknytningsmønstre utgjør derfor rammen for utvikling av små barns psykiske helse og senere livsmestring, sier Aasheim.
Et trygt og godt barnehagemiljø
Aasheim jobber blant annet med forskningsprosjektet «BeProx/ Sammen mot mobbing i barnehagen». Sammen mot mobbing et tiltak for å forebygge negative handlinger og håndtere begynnende mobbeatferd mellom barn i barnehagen. Hovedfokuset er på voksenrollen, barnehagemiljøet, barns medvirkning, foreldreinvolvering og samarbeid.
– Aggresjon og mobbing mellom barn er ikke bare forårsaket av enkeltbarns atferd, men også av manglende respons fra voksne og jevnaldrende, sier Aasheim.
Sammen mot mobbing har derfor som mål å øke voksnes forståelse, bevissthet og kompetanse i å oppdage, håndtere og forebygge at barn utsettes og utsetter andre barn for negative handlinger og begynnende mobbatferd. Økningen i voksnes kunnskap og handlingskompetanse blir nemlig sett på som det viktigste virkemiddelet for å redusere negativ atferd og støtte utviklingen av emosjonelle og sosiale ferdigheter hos barn.
– Målet er at alle barn skal ha det trygt og godt i barnehagen, sier Aasheim.
Overgangen til skolelivet
Å føle seg trygg er like viktig når barnet sier farvel til barnehagen og begynner på skolen. For å kunne lære må de være trygge.
– Det er en forutsetning. De er på skolen for å lære. At skolen skaper trygghet er en forutsetning for at læring skal skje, sier førsteamanuensis June Thorvaldsen Forsberg ved RKBU Nord.
Forsberg jobber blant annet med et skoleprogram for barn som har opplevd å være på flukt. For disse barna er trygghet ekstra viktig. Skoleprogrammet er et psykososialt program som heter «Trygg læring».
Stressmestring for barn
Målet med programmet er å redusere stressreaksjoner og bedre forutsetninger for læring hos barn som har opplevd krig og flukt. Det gjøres blant annet ved å skape et språk for å snakke om stress og sette ord på hvordan stress føles i kroppen. Det er ikke sikkert at barna har et språk for å snakke om det eller forstår at uroen de har i kroppen kan skyldes opplevelsene de har vært igjennom.
– Det er først og fremst viktig at de lærer at det er normale reaksjoner og deretter lærer mestringsstrategier og øvelser for å roe ned reaksjonene og vanskelige tanker, sier Forsberg.
Trygg læring er den norske varianten av programmet «Better Learning Program» som brukes av Flyktninghjelpen i krig- og kriserammede områder.
– Trygghet er det aller første som blir ødelagt i krigsområder. Flyktninger som kommer til Norge har kanskje vært lenge på flukt, bodd i flyktningleir og så blitt bosatt i et nytt land. Der møter de nytt språk, ny kultur, nytt klima og ingenting er som hjemme. Dette kan oppleves som svært skummelt, sier Forsberg.
Trygg plass
Forsberg forteller om en konkret øvelse som brukes i programmet. Øvelsen er kjent fra kognitiv terapi og bruker en visualiseringsmetode. Det handler om å finne seg en «Safe Space» eller en «Trygg plass».
– Øvelsen handler om å skape seg et bilde av et sted der man kan føle seg trygg og avslappet. Dette kan være vanskelig og kanskje man må øve en stund for å få det til, sier Forsberg.
Hun forklarer at de øver på å gjøre denne plassen så detaljert som mulig. Det kan være et soverom som man helt konkret ser for seg med møbler, gardiner, leker og andre ting. Det kan være en plass ute, der man ser for seg detaljer som gress, sand og stein.
– Når man etter hvert får dette til kan man når som helst trekke fokuset dit, når man opplever uro og vanskelige tanker, sier Forsberg.
Dette kan være et svært nyttig verktøy. Andre øvelser som gjøres med elevene er pusteøvelser, mindfullnes, tegne- og skriveøvelser. Dette gjøres i klasserommet og kan være med på å bearbeide opplevelsene de har gjennomgått.
Misforstått urolighet
Barn som av ulike grunner er utrygge fordi de har opplev traumatiske hendelser, kan bli urolige, få angst eller depressive plager. Det kan føre til at man mistolker atferden, og at de rundt ikke forstår at det er traumer og stressreaksjoner som er årsaken til atferden.
– Mange sliter med søvnvansker, traumatiske mareritt og får vanskeligheter med å konsentrere seg. Det påvirker også læringsmuligheten når barn lever med stress forbundet med lavinntekt, sykdom hos foreldre, mobbing eller en annen form for stress som ikke går over, sier Forsberg.
Hvordan fremme trygghet?
Generelt er det viktig for alle barn å være trygge på skolen og mange av elementene i programmet er nyttige for alle barn. Forsberg forteller om fem ting som bør være på plass for å skape rom for læring:
- Trygt skolemiljø Trygge og stabile voksne som skaper struktur og rutiner.
- Sosial støtte Barn trygges når de opplever støtte fra de rundt seg, de lærer gode sosiale ferdigheter, empati, og hjelp til konfliktløsning.
- Tilpasset undervisning Skolen er i utgangspunktet flink til dette, men det er viktig med kontinuitet og at ekstra utrygge barn følges opp over tid og ikke blir skadelidende på grunn av begrensede ressurser.
- Hjelp til mestring av vanskelige tanker og følelser
- Godt samarbeid mellom foreldre/ hjem eller institusjoner om man har vedtak på det.
Kort om prosjektene
Sammen mot mobbing
Prosjektet ledes fra RKBU Vest ved NORCE.
I samarbeid mellom RKBU Vest, RKBU Nord, Bjørnafjorden og Narvik kommune gjennomføres nå en større evaluering av Sammen mot mobbing i 38 barnehager.
RKBU Nord skal blant annet de se nærmere på implementeringsfaktorer, ansattes og foreldrenes brukererfaringer i tilknytning til innføringen av tiltaket i barnehagene. Foreløpige resultater viser at ansatte er fornøyde og at antall barn som blir utsatt for negative handlinger av andre barn reduseres etter innføring av tiltaket.
I 2026 åpner de regionale sentrene opp for nasjonal implementering av prosjektet.
Les mer om det her:
Sammen mot mobbing – RKBU Vest, Norce
Arbeidspakke – Sammen mot mobbing| UiT
Better Learning Program
Better Learning Program (BLP) tilbyr psykisk helsehjelp og utdanningsstøtte til barn som lever i krise – og konfliktområder.
Det er et samarbeidsprosjekt mellom UiT Norges arktiske universitetet og Flyktninghjelpen.
Mer om prosjektet «Better Learning Program»
Denne artikkelen ble først publisert på uit.no den 01.10.2025
