Gå rett til innhold

Vil forebygge utenforskap fra første skoledag

59982579 school portrait and university woman friends with 1
Illustrasjonsfoto av tre ungdommer med skolesekk.
Kilde: Yuri Acurs/ Mostphotos

Gjennom tiltaket VIP Makkerskap jobber skolene med å sikre en god skolestart og å fremme et godt skolemiljø for elever i ungdomsskolen og videregående skole.

Skrevet av Helene Eng, redaksjonssjef i Tidsskriftet Ungsinn
Noe dokumentasjon på effekt

Førsteamanuensis Trude Havik fra Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger (UiS) og førsteamanuensis Marte Rye ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Nord, ved UiT Norges arktiske universitet står bak kunnskapssoppsummeringen om VIP Makkerskap i Ungsinn. De konkluderer med at tiltaket har noe dokumentasjon på effekt, og har klassifisert tiltaket på evidensnivå 3 av 5 mulige. Bakgrunnen for klassifiseringen er at det foreligger én norsk studie der det ble undersøkt om tiltaket hadde effekten på det sosiale klassemiljøet, samt på elevenes lykke, ensomhet samt angst- og depresjonssymptomer.

Les hele kunnskapsoppsummeringen om tiltaket her

Styrke sosiale relasjoner og etablere et godt klassemiljø
Et godt og trygt skolemiljø med gode relasjoner til andre elever, har betydning for trivsel, psykisk helse og læringsposisjon. Samtidig rapporterte 12 % av ungdommer i ungdoms- og videregående skole i 2022 at de ikke har en eneste fortrolig venn, fire prosent har ingen å være sammen med i friminuttene og sju prosent mangler noen å være sammen med på fritiden. Opplevelsen av ensomhet er utbredt, særlig blant jenter. VIP Makkerskap er et tiltak som tar sikte på å styrke de sosiale relasjonene mellom elevene i klassen, skape en trygg og forutsigbar skolestart og fremme god psykisk helse og livsmestring. Målet er å skape et klassemiljø der alle opplever tilhørighet og ingen faller utenfor tidlig i skoleåret. Dette antar man i tiltaket at også vil kunne bidra til bedre læringsutbytte og mindre mobbing.

Tar vare på «makkern»
Når skolen benytter VIP Makkerskap danner kontaktlærer makkerpar bestående av to-tre elever og makkergrupper som består av to makkerpar. Dette gjøres fra første skoledag i et nytt skoleår. Parene og gruppene jobber med ulike øvelser for å bli kjent med hverandre, få trening i samarbeid og kommunikasjon og å styrke sin sosiale og relasjonelle kompetanse. Makkerne sitter ved siden av hverandre i klasserommet, og gruppeinndelingene kan også brukes i det faglige arbeidet.

Gjennom tiltaket har læreren tilgang på en rekke øvelser for å fremme de sosiale ferdighetene til elevene og et godt klassemiljø. Elevene oppfordres til å ha et særlig ansvar for at makkeren deres trives ved at de er inkluderende, følger med på om makkeren har det bra sosialt på skolen og at de varsler ved eventuell bekymring. Etter tre uker etableres det nye makkerpar og grupper slik at alle elevene blir godt kjent med hverandre.

Ved å starte allerede første skoledag, er hensikten å unngå at det dannes ekskluderende klikker og utenforskap for enkeltelever. Opprinnelig var tiltaket ment å vare i ni uker (tre makkerbytter) i starten av første skoleår på ungdomsskolen og på videregående skole, for å lette overgangen til ny skole. Erfaringene var imidlertid at flere skoler fortsatte å bruke programmet utover disse ukene, og på flere trinn. Fra 2022 anbefaler tiltakseier å benytte tiltaket gjennom hele skoleåret.

Elevene liker tiltaket, men det er usikkerhet knyttet til effekter
I Ungsinn sin kunnskapsoppsummering oppsummeres resultatene fra effektstudien. Studien indikerer at tiltaket kan positive effekter på det sosiale klassemiljøet og på elevenes lykke. Det ble også funnet noen positive effekter for angst- og depresjonssymptomer, men kun for de elevene som hadde lave symptomer på sosial angst før tiltaket ble påbegynt. Det ble ikke funnet effekter på ensomhet. Resultatene må tolkes med varsomhet. I kunnskapsoppsummeringen ble studien vurdert til å ha en rekke forskningsmetodiske svakheter, noe som gjør at man ikke kan være sikre på at resultatene representerer de reelle effektene av tiltaket. I tillegg vises det i oppsummeringen til tre rapporter som oppsummerer elevenes erfaringer med VIP Makkerskap. Disse beskriver at elevene stort sett er fornøyde med VIP Makkerskap, og at de selv tror at miljøet er blitt bedre enn om skolen ikke hadde hatt programmet.

I Ungsinn sin kunnskapsoppsummering konkluderer forfatterne med at VIP Makkkerskap er godt beskrevet og at tiltaket har en bred faglig forankring. De skriver videre at effektstudien indikerer at tiltaket kan ha positive effekter, men betydelige svakheter ved studien gjør resultatene usikre. Forfatterne mener at det trengs mer forskning av god forskningsmetodisk kvalitet for å belyse å tiltakets effekter både på ungdoms- og videregående skole.

Tilgjengelig for skoler som ønsker det
Tiltakseier for VIP Makkerskap er Vestre Viken Helseforetak, VIP psykisk helse i skolen. De tilbyr informasjon, opplæring og materiell til skoler som ønsker å implementere metoden. Skolens ledelse har ansvar for å legge til rette for at lærere mottar opplæringen. På nettsiden til VIP Psykisk helse i skolen finnes informasjon om VIP Makkerskap og de andre tilbudene til VIP psykisk helse i skolen; VIP Snakk om det og VIP traumekurs for ansatt i skolen.

Artikkelen er første gang publisert i Tidsskriftet Ungsinn 11.april 2023.


Tidsskriftet Ungsinn

Artiklene i tidsskriftet Ungsinn er systematiske kunnskapsoppsummeringer av hvor godt dokumentert effekten av ulike psykososiale forebyggings- og behandlingsmetoder for barn og unge er. Hver artikkel vurderer én metode, og konkluderer med en klassifisering i ett av seks evidensnivå. 

5: Tiltak med sterk dokumentasjon på effekt

4: Tiltak med tilfredsstillende dokumentasjon på effekt 

3: Tiltak med noe dokumentasjon på effekt

2: Teoretiske begrunnede tiltak 

1: Godt beskrevne tiltak

0: Uvirksomme tiltak 

Ungsinn er et elektronisk vitenskapelige tidsskrift som driftes av Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Nord ved UiT Norges arktiske universitet på oppdrag fra Helsedirektoratet og Barne- ungdoms- og familiedirektoratet. Artiklene skrives av forskere fra hele landet med særlig kompetanse innen barn og unges psykiske helse.