Oppmerksomhetsvansker fra barndom til ungdomsår
Vi har alle opplevd det – øyeblikk der konsentrasjonen glipper og vi bringes ut av fokus. For noen er ikke dette bare øyeblikk, men noe som oppleves som en kamp som påvirker både nåtid og framtid. For noen intensiveres vanskene over tid, spesielt når kravene i livet øker på grunn av forventninger på skole, arbeidsliv og ellers i livet.
Dette er utfordringer som de aller fleste mennesker med ADHD kjenner godt til, både i barndommen og i voksenlivet. Noen voksne – spesielt kvinner - vil først i voksen alder oppleve at vanskene blir såpass alvorlige at de går utover funksjon i hverdagen. En studie av Sibley og medarbeidere (2021) viser at også barn med ADHD viser stor variasjon over tid når det gjelder oppmerksomhet og andre kjernesymptom ved diagnosen.
Men det er ikke bare mennesker med en ADHD-diagnose som har problemer når det gjelder oppmerksomhet. Er kanskje oppmerksomheten mer stabil om den undersøkes i et utvalg av ungdommer som går på videregående skole i vår region? For å besvare dette fikk vi tilgang til data fra en gruppe deltakere i ung@hordaland der foreldrene hadde gitt opplysninger om deres oppmerksomhet i barndommen. Foreldrene fylte ut et spørreskjema med de ni spørsmål som tilsvarer oppmerksomhetssymptomene på ADHD da barna var 7-9 og 11-13. Da «barna» ble ungdommer, 16-19 år gamle, fylte de selv ut spørsmål om de samme ni symptomene i et skjema tilpasset deres aldersgruppe. Vi ønsket spesielt å få informasjon om hvordan det gikk med de som hadde de mest alvorlige oppmerksomhetsvansker da de var barn.
Foreldrene fortalte at grad av vansker var relativt stabile gjennom barndommen, med noe sterkere samsvar for gutter enn jenter. Ungdommen rapporterte mer alvorligere problemer, og deres svar viste svak sammenheng med det som foreldrene hadde rapportert. Dette gjaldt til og med for de med mest alvorlige oppmerksomhetsvansker i barndommen. Det kom også fram et tydelig skifte fra mer oppmerksomhetsvansker blant gutter i barndommen til jenter i ungdomsalderen.
Resultatene viser oss at oppmerksomhetsvansker forandrer seg over tid. Det understreker betydningen av målrettede tiltak som tar hensyn til enkeltpersoners unike behov gjennom ulike livsfaser.
Så hva nå? Vi trenger åpenbart flere studier som dykker inn i rikere datasett for å bedre forstå hvordan faktorer som alder, kjønn, valg av informant, emosjonell og sosial funksjon påvirker stabiliteten eller mangel på sådan når det gjelder oppmerksomhetsvansker. Dette vil kunne bidra til at vi kan utforme mer effektive intervensjoner og støtte som er tilpasset den enkelte.
Dette er en tekst skrevet av Astri J. Lundervold, og er et sammendrag av forskningsartikkelen Low Persistence of Inattention Symptoms From Childhood to Adolescence: A Population-Based Study av Astri J. Lundervold, Lin Sørensen, Maj-Britt Posserud og Mari Hysing.
Forskningsartikkelen er en del av Barn i Bergen - en longitudinell befolkningsbasert studie med mål om å følge alle barn født i Bergen 1993 -95 fra tidlig skolealder til ungdomstiden.
