Regulering og motivasjon hos unge med ADHD

I et nylig webinar på kunnskapombarn.no delte barne- og ungdomspsykiater Ann Christin Andersen viktig kunnskap om regulerings- og motivasjonsvansker hos unge med ADHD, samt tiltak som kan bidra til å bedre deres hverdag. Her kan du lese en oppsummering av det hun snakket om.

ADHD er en tilstand som kjennetegnes av vansker med oppmerksomhet, uro og impulskontroll utover det som er normalt for alderen. Mange med ADHD opplever også utfordringer på andre områder, som læring, følelsesregulering og sosialt samspill.

Eksekutive funksjoner, også kalt overordnede kognitive reguleringsfunksjoner, er sentrale for å mestre hverdagen. Dette inkluderer oppmerksomhet, planlegging, problemløsning, fokusregulering og følelsesregulering. Andersen sammenligner eksekutive funksjoner med en dirigent som skal koordinere et orkester av ulike funksjoner.

Selv om eksekutive funksjonsvansker ikke er et diagnosekriterium for ADHD, er det vanlig hos denne gruppen. Det kan vise seg på ulike måter, som vansker med følelsesregulering, planlegging og gjennomføring av oppgaver, og tilpasning til endringer. Andersen understreker at reguleringsfunksjonene er dynamiske og avhengige av kontekst, der stress og overveldelse kan forverre vanskene.

Motivasjonens betydning

Motivasjon spiller en sentral rolle for regulering, og noen forskere argumenterer for at ADHD i bunn og grunn er en motivasjonsforstyrrelse. Manglende motivasjon blir ofte misforstått som manglende vilje, men styres i stor grad av signalstoffer i hjernen. Ved ADHD responderer hjernen ofte bedre på umiddelbar belønning enn utsatt belønning, noe som kan gjøre det vanskeligere å motivere seg for oppgaver uten tydelig gevinst.

Motivasjon kan deles inn i indre og ytre motivasjon. Indre motivasjon handler om indre drivkrefter og påvirkes av faktorer som alder, utvikling, psykiske vansker, kapasitet og tidligere erfaringer. Ytre motivasjon er knyttet til omgivelsene, som holdninger, relasjoner og belønning.

Tiltak for å bedre reguleringsevne

Andersen deler flere generelle råd for å bedre reguleringsevnen hos unge med ADHD:

• Øke kunnskapen om reguleringsvansker, både generelt og hos den enkelte.
• Skape forutsigbarhet og redusere stress gjennom gode rutiner og tilpassede krav.
• Tilrettelegge for et godt fysisk og sosialt miljø.
• Ivareta basale behov som søvn, mat, aktivitet og gode relasjoner.
• Fokusere på styrker, interesser og mestringsopplevelser.

For å styrke indre motivasjon anbefaler Andersen å:

• Utforske barnets eller ungdommens egne mål og interesser.
• Sørge for mestringsopplevelser gjennom tilpassede oppgaver og mål.
• Ha en god dialog om holdninger og mål.

Ytre motivasjon kan styrkes ved å:

• Gi umiddelbar belønning for ønsket atferd.
• Velge belønninger som oppleves meningsfulle, gjerne av sosial karakter.
• Redusere kostnaden ved å delta i aktiviteter, for eksempel gjennom praktisk støtte.

Medisinering

Andersen påpeker at medisinering ikke er en behandling for eksekutive funksjonsvansker i seg selv. Likevel kan ADHD-medisiner bidra til å bedre kjernesymptomene, noe som kan gjøre det lettere å nyttiggjøre seg av andre tiltak og skape positive mestringssirkler. Det er viktig at medisiner aldri er det eneste tiltaket, men en del av en helhetlig tilnærming.

Konklusjon

Å jobbe med regulering og motivasjon hos unge med ADHD kan være utfordrende, men også givende. Ved å tilegne seg kunnskap, vise forståelse og legge til rette for mestringsopplevelser kan alle bidra til at barn og unge med ADHD får utnyttet sitt fulle potensial. Som Andersen oppsummerer: "Husk, alle trenger å oppleve mestring. Fra mestring gror det mye motivasjon og lærelyst."

Se webinaret her:

Artikkelen er basert på transkripsjonen av webinaret skrevet ved hjelp av ChatGPT og den er kvalitetssikret.