10 generelle råd for bedre psykisk helse hos barn og unge
RKBU Midt-Norge har i vinter arbeidet med en utfordring vi fikk fra det nye barneombudet Inga Bejer Engh. Hun spurte oss i et møte om hvilke 10 tiltak hun burde framsnakke på generelt grunnlag for å styrke barn og unges psykiske helse i landet.
Av Odd Sverre Westbye, senterleder RKBU Midt-Norge (fram til 2020)
Hansken ble kastet – og vi tok imot den. I vinter har RKBU Midt-Norge arbeidet med utfordringen om hvilke ti råd vi burde gi til barneombudet. Vi har diskutert de 10 viktigste tiltakene generelt, men også de ti viktigste tiltakene selektivt (gruppenivå) og indikativt (individnivå) Her under får dere noen smakebiter av hva vi kom fram til.
1. Utjevn sosioøkonomiske forskjeller
Stor rikdom hos de få følges gjerne av stor fattigdom hos flere. Dette ser vi i svært mange samfunn verden rundt. Og ikke bare i andre verdensdeler, også i Europa ser vi en tendens til større sosioøkonomiske forskjeller. Dessverre peker pilen i feil retning også i Norge. Dette vil på sikt gi flere samfunnsmessige utfordringer innen helse, både hva gjelder levealder og psykiske helseplager.
For barna vil det handle om kosthold, om anledning til deltakelse og inkludering, om tilgang på hjelpemidler, om utdanning, om foreldres helse og rusbruk. Også stress i hverdagen påvirker helse og er betinget av blant annet økonomi: Har vi råd til neste måneds husleie, kan jeg være med på kino, kan vi invitere nabojenta på middag i morgen?
2. Gode og virksomme programmer for foreldrestøtte og foreldreveiledning
Trond-Viggo Torgersen sa følgende for mange år siden:
Et barn skal før det fødes vurdere tre ting nøye. For det første hvilket land det fødes i, for det andre hvilke foreldre det får og for det tredje hvilken lærer det får.
Hva slags familie man blir født inn i utgjør stor forskjell for et barn. I en familie der man er ønsket og elsket og der begge foreldrene gjør hva de kan for å beskytte, stimulere og utfordre barnet på veien til å bli et voksent selvstendig menneske, er idealet. Å bli født inn i en familie som ikke ønsket barn, eller en familie med voksne mennesker som har nok med seg selv og sine plager, vil ikke kunne tilby samme beskyttelse, stimulering eller utfordringer på vei mot voksenlivet.
3. Styrke livsmestring hos barn og unge
Livet er ikke for amatører blir det sagt. Vi må lære oss hvordan vi takler alle de utfordringene som livet vil gi oss på vår vei fra vugge til grav. De fleste barn og unge får dette gjennom sin familie, og de fleste barn og unge har et godt utgangspunkt for å mestre livet når de er født i Norge i 2019. Samtidig sliter mange med eget selvbilde, de synes de er lite verdt. De opplever å bli mobbet, de føler seg utenfor og har få eller ingen venner.
Heldigvis har skolen tatt «faget» livsmestring opp i pensum. Skolen har skjønt at skal de gjøre mennesker av barna så må de bidra til at alle barn og unge er i stand til å mestre livet når de går ut av grunnskolen. Egentlig er det ikke så vanskelig, vi vet at to faktorer er helt sentrale for å styrke selvbildet til et barn – eller en voksen for den saks skyld.
Det første er å gi ros, og da gi ros der dette er på sin plass. Det andre er å bidra til mestringsopplevelser. Det er ikke noe som smaker bedre enn at en mestrer en aktivitet, det være seg å lære å sykle, legge sammen to og to, eller stoppe sine egne sokker.
4. Bekjemp mobbing blant barn og unge.
Mobbing starter tidlig, og allerede i barnehagen ser tegn på mobbeatferd blant barn. Mer og mer forskning er blitt gjort på feltet, så vi har kunnskap nok. Det skjer utestengelse, det skjer krenkelser og det blir utenforskap. Dette fortsetter i skolen og vi ser tegn til fire ulike grupperinger i mobbeadferd – de som blir mobbet, de som mobber, de som både mobber og blir mobbet og alle de som ikke er involvert i mobbingen. Mobbingen skjer mest mellom barna, men det er dessverre også slik at voksne i barnehager og skoler krenker barn.
Å bli mobbet gjennom et langt barneliv er ødeleggende og vil sette varige spor i barnet. Det kan gå så langt at barnet ikke lenger ønsker å leve. En ting er sikkert, i barnehager og skoler er det de voksne sitt ansvar at barn ikke utsettes for mobbing og krenkelser. Det er de voksne som må sette standarden for hvordan vi oppfører oss i et sosialt fellesskap. Mobbingen slutter jo ikke etter ungdomsskolen – den fortsetter dessverre livet ut på arbeidsplasser, på nettet, i politikken og i familier.
5. Daglig tilgang til fysisk aktivitet for barn og unge.
Psyke og soma er to alen av samme stykke. Hva undertegnede bekjent finnes det ingen psyke uten et soma, eller et soma uten en psyke hos mennesker. En velfungerende kropp i passe størrelse med normalt utviklet kjernemuskulatur er viktig for trivsel, lek og samspill. Noen har medfødte muskulære problemer og disse må stimuleres til å ta ut sitt potensiale på sin måte, men de aller fleste er rørlige og har godt av daglig fysisk aktivitet. Dette må en legge til rette for i barnehage og skole.
Normalt god fysisk form gjør livet enklere og styrker selvbildet. En trenger ikke bli toppidrettsutøver, men det er morsomt å kunne være med i lek, barneidrett, speideren, korpset eller annen aktivitet på lik linje med andre barn og unge.
6. Bruk av virksomme tiltak som reduserer rusmisbruk i samfunnet.
Vi drikker i snitt om lag 7 liter ren alkohol pr år, menn drikker mer og oftere enn kvinner i gjennomsnitt. Alkoholkonsumet økte kraftig fra 1990 til 2008, for deretter å synke noe de siste 10 årene. Cannabis er det nest vanligste rusmidlet i Norge, men fortsatt gir alkohol betydelig flere helsemessige og sosiale problemer enn illegale stoffer. En oppvekst med rusmisbrukende foreldre (en eller begge) har store konsekvenser. Sammenlignet med andre europeiske land er alkoholkonsumet i Norge lavt, og det er bra.
Fortsatt er det mange tusen barn og unge som lever med minst en forelder med et stort rusproblem. Dette tallet må reduseres de neste årene. Forskning viser at barn og unge fra familier med lav sosioøkonomisk status har et mer risikofylt drikkemønster. De begynner å ruse seg tidligere, de drikker oftere og er oftere tydelig ruset. Barn og unge er særlig utsatt fram til om lag 25 år, dette skyldes hjernens utvikling i disse årene. Vi må derfor også sørge for at debutalderen for inntak av alkohol heves.
7. Inkluderende lokalsamfunn – alle må få en opplevelse av å være med i et fellesskap.
Mennesket har vært og er i hovedsak et sosialt vesen. Vi finner oss selv i møte med andre, vi definerer oss selv i omgang med andre, de aller fleste arbeider i team, vi fødes inn i et fellesskap – en familie – en flokk – et nærmiljø. Barna vokser opp med de nærmeste rundt seg, og fra to-årsalder begynner de å utvide sin horisont og søker ut til andre barn og voksne i nabolaget. Barna begynner i barnehagen og får nye venner der, de begynner på skolen og får andre venner der, de begynner med ulike aktiviteter innen idrett, kultur, lag og organisasjoner og får venner der.
Alle disse relasjonene, der forhåpentligvis de fleste er gode, er med på å gi det enkelte barn en opplevelse av tilhørighet og trygghet. Det er trygt å gå ut i verden – jeg har mange venner der. Noen få veldig nære venner, mange gode venner og veldig mange bekjente som du kjenner og er trygg på.
8. Barn- og unge som medbestemmende deltaker og aktører.
Vi er alle unike individer og ønsker å bli sett, anerkjent, forstått og tatt med på drøfting i saker og beslutninger som omhandler våre liv. Det ønsker alle voksne – og det ønsker alle barn etter hvert som de vokser opp og får mer oversikt over eget liv. I barnekonvensjonen (Som er en del av norsk lov.) sin artikkel 12 står det; «Alle barn har rett til å seie meininga si, og deira meining skal bli tatt på alvor.»
Barn både vil, kan og er med å forme eget liv. De vil være en aktiv aktør i eget liv, de vil bli tatt på alvor om egen og andres framtid. Se bare på alle barna i skolen som nå hele denne vinteren og våren har streiket for en framtidig levelig klode. Det kan vi takke 15-årige Greta Thunberg for.
9. Fellesansvar mellom tjenesteytere og barnebefolkningen.
Et godt oppvekstmiljø krever felles innsats mellom både barn, unge og voksne. Barn, unge og voksne må ansvarliggjøres for sine handlinger ut i fra alder og kognitive evner. Medvirkning må ikke bare bli et honnørord som tas fram i festtalene. Medvirkning og deltakelse må skje på alle plan i alle etater og i alle tjenester. Det være seg i barnehagen eller skolen mellom ansatte, tjenesteeier, barn og foreldre, eller i heletjenesten mellom psykolog/lege/sykepleier, tjenesteeier og pasient og brukerorganisasjoner osv. Vi må alle trå til skal vi skape et inkluderende og trygt samfunn for både små og store.
10. Bruk av virksomme tiltak for å avdekke vold, overgrep og omsorgssvikt overfor barn.
Fortsatt er det mange barn som vokser opp i familier der vold og overgrep er en del av hverdagen. Hver tjuende person har blitt utsatt for alvorlig fysisk vold fra foreldrene sine før de fylte 18 år. Særlig jenter er utsatt for seksuelle overgrep, men også gutter opplever dette. En av fem norske kvinner oppgir at de ble utsatt for en form for seksuelle overgrep i barndommen, mens en av ti menn sier det samme. Overgrep, om de er fysiske, psykiske eller seksuelle setter dype spor i barnet. Senskadene etter disse overgrepene har vi fått mer og mer kunnskap om – de kan komme mange år og tiår senere, og da som både psykiske og somatiske plager og sykdommer. Overgrep mot barn er krenkelser av verste slag, derfor trenger vi gode tiltak som for det første avdekker slike forhold og for det andre hjelper de barna som er blitt utsatt for det.
Det var dette Steinkjer kommune ønsket å gjøre når de tok initiativ til prosjektet «Barn i Midt-Norge» De tenkte; «Du ser det ikke før du tror det.» Vi må tørre tanken på at ikke alle barn vokser opp i trygge hjem. Les mer om prosjektet her.
Dette er et innlegg i serien om de 10 viktigste tiltakene for bedre psykiske helse for barn og unge. Vi har gitt 10 tiltak på universelt nivå, 10 tiltak på selektivt nivå og 10 tiltak på indikativt nivå til Barneombudet.
